Bokelskere.no

Ref.: Den ukjente Fabritius-skriften
Ved begynnelsen av 1940-tallet begynte Oslo-trykkeriet Fabritius planleggingen av firmaets egen trykkskrift, basert på den håndtegnete skriften i Gerhard Munthes Draumkvæde (1904). Skriften var ferdig i 1962, for setting på Monotype settemaskin i to grader (skriftstørrelser). Den fikk navnet Fabritius-skriften.
...
Fabritius & Sønner
I 1878 valgte han likevel å vende tilbake til Norge, og til tross for stor arbeidsledighet, ble han fast ansatt som setter hos boktrykkeriet W. C. Fabritius i Kristiania 1879. Han arbeidet hardt, fikk et nært forhold til innehaveren Fabritius, og steg etter hvert i gradene. I 1885 ble han faktor og i 1897 medeier. Dabedriften (som i mellomtiden hadde skiftet navn til W. C. Fabritius & Sønner) ble omdannet til aksjeselskap i 1899, ble Scheibler disponent og daglig leder.

...
Trykkekunsten gjorde det mulig å ta vare på og spre kunnskap og ideer over tid og rom. Enkeltmennesker kunne lese Bibelen selv og gjøre seg opp en mening om det prestene lærte. Det fikk dramatiske følger for middelaldersamfunnet.

"Papyrus er en fascinerende reise gjennom historien til bøker og biblioteker i den antikke verden og de som har bidratt til å bevare sine rike litterære tradisjoner. Lenge før bøker ble masseprodusert, var de laget av siv fra langs Nilen verdt å kjempe og dø for.

Gjennomvevd er fascinerende historier om spioner, skriftlærde, illuminatorer, bibliotekarer, bokhandlere, forfattere og statsmenn hvis rike og noen ganger kompliserte engasjement med det skrevne ord har bemerkelsesverdige likheter med verden i dag: Aristofanes og sensuren av humoristene, Sappho og styrking av kvinnestemmer, Seneca og problemet med en post-sannhetsverden.

Historien bak bruk av siv i papir er ikke direkte knyttet til moderne papirproduksjon. Moderne papir ble oppfunnet i Kina rundt (200) f.Kr. og brukte fibre fra morbærtre, hamp og filler. Siv ble derimot brukt til å lage en type papirlignende materiale i det antikke Egypt, derav navnet «papyrus» (som er et annet ord for siv). Ruller av papyrus har blitt funnet, datert tilbake til (3000) f.Kr.

Papyrus i antikkens Egypt
Materiale: Egypterne brukte sivplanten (papyrus) til å lage et skrivemateriale.
Produksjon: Planten ble bearbeidet og limt sammen for å danne et ark.
Bruk: Dette materialet ble brukt til å skrive på og lagre informasjon, noe som førte til at det ble funnet papyrusruller med historiske dokumenter. 

Moderne papirproduksjon
Opprinnelse: Oppfinnelsen av papir i moderne forstand tilskrives kineserne, som utviklet en produksjonsprosess rundt (200) f.Kr. ved bruk av andre plantefibre.
Materialer: De første papirarkene ble laget av morbærtre, hamp, gamle filler og fiskenett.
Utvikling: Kunnskapen om papirproduksjon spredde seg gradvis, og i dag er papir laget av ulike materialer, inkludert resirkulert papir og trevirke. *

Papirets historie
Papyrus

Historien om bokbinding går fra tidlige håndverksteknikker som blokkbøker fra det 8. og 9. århundre, via utviklingen av løse bokbind og mekanisering på 1800-tallet, til dagens masseproduserte pocketbøker. Håndverket er fortsatt delt inn i håndbokbinding og maskinbokbinding, der maskinene etterligner de tradisjonelle manuelle trinnene.

Fra håndverk til automatisering
Tidlige former: Verdens eldste kjente trykte bok, fra 868 e.Kr., var en blokkbok der sidene ble trykt som tresnitt. Dette var en tidlig form for "bokbinding" ved at sidene ble samlet til en helhet, ifølge Illustrert Vitenskap.
Mekanisering: På 1800-tallet ble bokbinding gradvis automatisert med maskiner. Utviklingen av løse bokbind gjorde det mulig å binde inn bøker mer effektivt, og dette var en viktig del av mekaniseringen av bokproduksjonen.
Moderne tid: I dag har man delt faget inn i håndbokbinding og maskinbokbinding. Maskinelt produserte bøker skjer i en "bokgate", en rekke av maskiner som etterligner hver operasjon en håndbokbinder utfører.

Utviklingen av omslaget
Beskyttelse: Bokbindet er opprinnelig et omslag laget av for eksempel stoff, papir eller skinn, som beskytter sidene i boken.
Masseproduksjon: Pocketboka, med sitt enkle og rimelige design, ble introdusert på 1930-tallet og førte til en stor omveltning. Den muliggjorde masseproduksjon og ble svært populær, spesielt den limfrie pocketboka som er utbredt i dag, ifølge TS Bokbinderi.
Smussomslag: På 1850-tallet ble smussomslag (vareomslag) introdusert. Opprinnelig brukt som beskyttelse for det faktiske bokbindet, ble de etter hvert også brukt til reklame og design for å illustrere bokens innhold, ifølge TS Bokbinderi.

Hermann August Scheibler var en tysk-norsk boktrykker, forfatter og typograf var en viktig person i boktrykkerkunstens faglige utvikling i Norge rundt 1900.

Boka om boka handlar om gamle skrivemateriale som papyrus og pergament, om vokstavler og skriftrullar - men òg om oss sjølve.

For historia om boka er samtidig historia om vår eigen kultur. Gjennom to tusen år har Bibelen påverka skriftkulturen og vore pådrivar for den teknologiske utviklinga i bokkunsten.

Boka, tar for seg «boka» i et litt annet perspektiv. Forfatteren er teolog, bibeloversetter og forfatter – og nå har han gitt seg i kast med å forklare og fortelle om «boka gjennom to tusen år» som det heter på tittelbladet.

Spennende bok om boka

"Den første historien til notatboken, en enkel oppfinnelse som endret måten verden tenker på.

Hvor kom denne enkle oppfinnelsen fra?
Hvordan revolusjonerte de livene våre, og hvorfor er de så kraftige verktøy for kreativitet?
Hvordan kan bruk av en notatbok hjelpe deg med å endre måten du tenker på?

Dypdykk i historien om å sette ting ned på papir, fra dagbøker til vanlige bøker og all variasjonen og mellomrommene. Fra formelle hovedbøker til kryptiske notater. Dette ser på mange av måtene å holde styr på, eksternalisere tanken og sette den på papir og hvordan det på noen måter har formet verden.

Hvorfor ser bokstavene våre ut som de gjør?
Hva er egentlig bokstavenes opphav?
Hvorfor var det de latinske, og ikke de greske bokstavene som vant?

Historien bak bokstavene starter med oldtidens skriftsystemer, som utviklet seg fra billedskrift til det eldste kjente rene alfabetet, det nordsemittiske, rundt (1700-1500) f.Kr. Dette alfabetet dannet grunnlaget for de fleste moderne alfabeter, inkludert det greske, som ga opphav til det latinske alfabetet (brukt i Norge) og det kyrilliske. I Norge ble det latinske alfabetet innført med kristendommen, men ble brukt side om side med runer en periode.

Utviklingen av alfabeter
Billedskrift:Tidlige skriftsystemer, som de egyptiske hieroglyfene, brukte bilder for å representere ord eller lyder.
Det nordsemittiske alfabetet:Det eldste kjente rene alfabetet oppsto i Syria-Palestina-området fra ca. (1700-1500) f.Kr.
Grekerne:Fra det semittiske alfabetet utviklet det greske seg, som igjen ga opphav til det latinske alfabetet (via etruskerne) og det kyrilliske alfabetet.
Det latinske alfabetet:Dette er dagens mest brukte alfabet og ligger til grunn for det norske alfabetet.

Utviklingen i Norge
Innføring:Det latinske alfabetet kom til Norge med kristendommen rundt år 1000, men runene fortsatte å være i bruk en stund.
Parallell bruk:De to skriftsystemene ble brukt side om side i en overgangsperiode.
Tilpasning:Bokstaven «å» ble offisielt tatt i bruk i det norske alfabetet i 1917 for å erstatte «aa».

Eksempler på tilpasninger
Cédille:Et diakritisk tegn som ble brukt for å signalisere en endring i uttalen. For eksempel brukes det i fransk for å vise at «c» skal uttales som «s» foran visse vokaler.
Shavian:Et eksempel på et alternativt alfabet, utviklet for å løse utfordringer med stavemåten i det engelske språket, ved å ha et eget tegn for hver lyd.

Jeg husker som barn så brukte vi blekk & pen på skolen. Vi satt prikk over i-er og j-er. Andre diakritisk tegn kan jeg ikke komme på. Andre ??

Hvem oppfant alfabetet?
Det eldste reine alfabetet som er kjent, er det nordsemittiske, som stammar frå syrisk-palestinsk område frå tida 1700–1500 fvt.

Når fikk vi æ, ø og å?
Bokstaven å har blitt brukt i det norske alfabetet fra 1917 som en erstatning for aa, og i dansk fra 1948. Den endelige avgjørelsen om plasseringen av å i dansk ble ikke tatt før i 1955.

I ordbøker, iallefall Webster så kan man lese under ordet man har slått opp hvor ordet kom fra. Det kan være gresk, latin, latin-fransk, latin-engelsk osv. I en Fremmedordbok vil opplysningene være de samme.

Verdens mangfoldige språk og ord har til alle tider vært i bevegelse og vandret over kontinentene. Språkene har påvirket hverandre og levd tett til den generelle kulturelle tilstand og utvikling. I denne boken kan man følge det fascinerende forløpet til Europas store språkflora. Boken er delt inn i kapitler som tilsvarer dagens eksisterende språkområder.

Det er også satt av plass til behandling av små språk som keltisk og "det bastiske mysteriet": Det er ikke påvist slektskap mellom noen av de indoeuropeiske språkene og baskisk.

Det er en atlas over de europeiske språkene og gir en historiebakgrunn om språkene i Europa. Forteller hvordan alle språk kommer fra ett opphavssted, hvordan de ulike språkene er beslektet samt hvordan de er spredt over hele Europa. Boken gir mange eksempler på ordenes opprinnelse. Språkenes vandringer er en fin beskrivelse av Europas språkhistorie.

På hvilken måte hører norsk, engelsk og latin egentlig sammen? Hvordan henger disse språkene igjen sammen med merkelige språk som hettittisk og luvisk, og med språk som urdu og panjabi? Den store indoeuropeiske språkfamilien omfatter et enormt antall språk i Europa og Asia. Allerede for 250 år siden oppdaget man at disse måtte stamme fra samme urspråk. På en nesten magisk måte har man gjenskapt dette språket, urindoeuropeisk, som har spredt seg og blitt til mindre familier som germansk, slavisk, keltisk og indoiransk.

Boka tar for seg demokratiets historie og viser hvordan demokrati har vært forbundet med kamp og slag for og med ordets makt, også slag som endte med demokratiske nederlag. Den beskriver bl.a. demokratiet i Athen, demokrati og ytringsfrihet under revolusjonen i Frankrike og hvordan grunnloven ble skapt på Eidsvoll.

Ordenes makt er sentralt i et demokrati, men hvordan er denne makten blitt kjempet frem i historien? I denne boka fortelles det om øyeblikk i historien der ordenes makt har vært omstridt eller feiret, forvaltet og elsket.

Handler om å spre kunnskap

Første delen handler om bokens utvikling fra antikkens papyrus. Bokens folk er fortellingen om hvorfor boken inngår i sivilisasjonens grunnmur. I en tid preget av bekymring for fallende leseferdigheter og økende konsentrasjonsvansker, trekker Joel Halldorf de lange linjene i bokens- og lesingens historie.

Hvordan ble boken som teknologi egentlig til? Leser vi dårligere nå enn før? Hva innebærer den digitale revolusjonen vi gjennomlever, og hva risikerer vi å miste?

For mange bokelskere er det ingen mer behagelig start på en bok enn en velvalgt epigraf. Disse spennende sitatene, ordtakene og utdragene av sanger og dikt gjør mer enn å sette tonen for opplevelsen fremover: epigrafen informerer oss om forfatterens sensibilitet.

Er vi i hendene på en bokstavtro eller en vidd?
En kyniker eller en romantiker?
En forfatter med store ambisjoner eller en miniatyrist?

Epigrafen antyder skjulte historier og kommer ofte med en egen. The Art of the Epigraph samler mer enn 250 eksempler fra fem hundre år med litteratur og gir innsikt i deres mening og formål, inkludert det som får så mange forfattere til å avstå de aller første ordene en leser vil møte i boken sin til en annen forfatter. ...

Bakgrunnen for epigraf er at det er et eldre faguttrykk for en innskrift, spesielt fra antikken, som betyr "påskrift" eller «innskrift» på gresk (ἐπιγραφή). Den historiske grenen av arkeologi og filologi som studerer disse innskriftene kalles epigrafikk, og fagpersonene kalles «epigrafer».

Gresk opprinnelse: Ordet "epigraf" kommer fra de greske ordene epi («på») og graphein («å skrive»).
Antikken: Uttrykket ble brukt for å beskrive innskrifter som ble funnet på objekter fra antikken, som monumenter, gravsteiner og mynter.
Fagfelt: Feltet som studerer disse innskriftene ble kalt epigrafikk, og det var en viktig del av den klassiske vitenskapen.
Moderne bruk: Uttrykket er i dag blitt noe utdatert, men det bidro til å etablere et eget fagfelt for studiet av antikke innskrifter.

Det handler om å fange leserens interesse helt ved starten av boken