Bokelskere.no

1911

"Den ensomme fest" er Arnulf Øverlands debutsamling med dikt fra 1911, som handler om en ung manns ensomhet og livshunger. Diktsamlingen inneholder blant annet det kjente diktet "Lille Adam", og flere dikt fra samlingen, som "Bianca", blir sitert på nett. Boken har blitt godt mottatt, og flere bruker den som referanse for å diskutere Øverlands tidlige forfatterskap, samt temaer som natur, kjærlighet og ensomhet.

1923

"Deilig er jorden – Noveller" av Arnulf Øverland er en novellesamling utgitt i 1923. Omtaler og kritikker er sparsommelige, men samlingen er en del av Øverlands omfattende forfatterskap. Den kan beskrives som et tidlig verk som bidrar til å tegne bildet av en dikter som senere ble en sentral samfunnskritiker, spesielt kjent for diktet "Du må ikke sove" og sine holdninger til Sovjetunionen.

1931

"Gud plantet en have - Noveller" av Arnulf Øverland er en samling noveller som utforsker temaer som berører kristendommen, spesielt dens moral og dogmer. Øverland var kjent for sitt kritiske syn på kirken og kristendommen, og mange av novellene hans inneholder referanser til bibelen for å ironisere over eller kritisere dens verdier, som for eksempel hans angrep på «kjønnsmoralen» som han mente var giftig og undertrykkende, skriver ndla.no.

1932

"Berget det blå" er en diktsamling av Arnulf Øverland fra 1927 som markerer hans første uttrykk for sosial forkynnelse, der han bruker bibelsk symbolikk for å formidle sitt budskap. Samlingen inneholder en tydelig utvikling fra tidligere dikt og viser et skifte i Øverlands forfatterskap. Det er et verk som peker frem mot hans mer kjente politiske og sosiale engasjement som kom sterkere til uttrykk i senere år.

1934

"Jeg besverger dig" er en diktsamling av Arnulf Øverland fra 1934, som reflekterer hans skjerpede lyriske stil og fokus på sannhet, frihet og kjærlighet. Samlingen domineres av kjærlighetsdikt, men Øverland er også kjent for sitt politiske engasjement, spesielt for krigsadvarslene i diktet «Du må ikke sove» (1937).

1935

"Det frie ord" er et slagord, ikke et eget dikt av Arnulf Øverland. Det er et begrep som kan knyttes til hans sterke engasjement for ytringsfrihet, spesielt i essayet med samme tittel fra 1935. I dette essayet og andre arbeider kritiserer Øverland diktaturer, enten de var nazistiske eller sovjetiske, og advokerer for «det frie ord» som et forsvar mot undertrykkelse.

1945

"Vi overlever alt! Dikt fra krigsarene" av Arnulf Øverland er en samling med dikt skrevet under andre verdenskrig, som ble utgitt etter krigen. Diktene er kjent for sitt anti-nazistiske og motstandsrettede budskap, og spredte håp og samhold i en vanskelig tid. Flere av diktene ble spredt illegalt, og Øverland ble arrestert og sendt i tysk konsentrasjonsleir for sitt arbeid. Boken kom ut i 1945 og ble svært populær.

1946

"Det har ringt for annen gang: Taler og artikler" er en samling av taler og skrifter av Arnulf Øverland, utgitt i 1946. Boken inneholder tekster der Øverland kritiserer Sovjetunionen, spesielt dens tvangskollektivisering, sensur og politiske undertrykkelse, samt hans advarsler mot trusler mot verdensfreden. Dette kom etter en krig som han tilbrakte i fengsel for sine motstandsdikt.

1946

"Tilbake til livet" er en diktsamling av Arnulf Øverland fra 1946 som inneholder dikt fra krigens slutt og gjenåpningen av universitetet. Boken er et vitnesbyrd fra en vanskelig tid og reflekterer både lidelse og håp om en bedre fremtid, med dikt som er preget av et klart og direkte språk som er lett å forstå og lese høyt. Omtalene understreker at den kom ut rett etter andre verdenskrig og ble svært populær.

1948

Arnulf Øverlands essay "Nøitralitet eller vestblokk" fra 1948 diskuterer Norges fremtidige sikkerhetspolitikk etter andre verdenskrig, og tar for seg debatten mellom nøytralitet og medlemskap i vestblokken. Boken er Øverlands bidrag til etterkrigstidens debatt om hvordan småstater som Norge best kunne ivareta sin sikkerhet, med henvisning til erfaringer fra krigen og en gryende kald krig.

1956

"Sverdet bak døren" er en diktsamling av Arnulf Øverland fra 1956, som er en videreføring av hans politiske engasjement, særlig kritikk av Sovjetunionen etter krigen. Samlingen inneholder en rekke dikt som uttrykker Øverlands synspunkter, selv om hans diktning generelt ble ansett som mindre heftig enn i hans tidligere arbeider. Kritikken mot det sovjetiske regimet handlet om tvangskollektivisering, slaveleirer, sensur og politisk ufrihet.

1959

"Verset – hvordan blir det til?" er en essaysamling av Arnulf Øverland fra 1959, der han utforsker skriveprosessen og poetiske virkemidler som alliterasjon, rim og rytme. Samlingen er en del av Øverlands omfattende forfatterskap innenfor både lyrikk og essayistikk, og den gir innsikt i hans tanker om språket, diktningen og den skapende prosessen.

1960

"Jeg gikk i rosengården" er en diktsamling av Arnulf Øverland fra 1960, som består av kjærlighetsdikt. Samlingen blir ofte beskrevet som vakker og nydelig, og den skiller seg fra hans mer kjente, politisk ladede dikt fra andre perioder. Boken ble utgitt av Aschehoug og inneholder illustrasjoner av Chrix Dahl.

1960

"Den rykende tande" er en diktsamling av Arnulf Øverland fra 1960, som i likhet med hans andre etterkrigsverk, fokuserte på kritikk av det sovjetiske regimet. Samlingen uttrykker den samme polemikken Øverland ble kjent for som samtidsdebattant, spesielt hans fordømmelse av tvangskollektivisering, slaveleirer, sensur og den politiske ufriheten i Sovjetunionen.

1962

"På Nebo bjerg" er et dikt av Arnulf Øverland, utgitt i 1962. Det er også en tittel som brukes for hans diktsamlinger og enkeltdikt, som "På Nebo bjerg IV", som kan finnes i samlingen "Samlede dikt". Diktet kan tolkes i lys av Øverlands sterke holdning mot modernistisk litteratur, som han kritiserte for å mangle ekthet og dybde.

1963

1964

"Hvor gammelt er Norge?" er en bok av Arnulf Øverland fra 1964, som består av essays og artikler. Det er altså ikke et dikt eller en tittel som direkte svarer på spørsmålet om Norges alder, men heller en samling av Øverlands tanker og analyser om ulike emner, som for eksempel språk og historie.

1964

"Møllerupgåsens liv og himmelfart, og andre troverdige beretninger" er en novellesamling fra 1964 av Arnulf Øverland. Boken er en samling av noveller, og den har fått en del oppmerksomhet som et etablert verk i norsk litteratur. Omtaler viser til at boken er utgitt av Aschehoug og inneholder noveller av Øverland.

1965

"Livets minutter. Poems" av Arnulf Øverland er en samling dikt publisert i 1965, hovedsakelig med leilighetsdikt, som reflekterer hans poetiske linje fra skanse til skanse i livet. Samlingen inneholder 33 dikt og gir et innblikk i hans lyrikk etter krigen, selv om mange omtaler ham mest for de sterke motstandsdiktene fra krigsårene og hans samfunnskritikk.

Dikt og tematikk
Som tittelen indikerer, består samlingen i stor grad av dikt som ble skrevet i forbindelse med spesifikke anledninger eller hendelser.
Samlingen bygger på Øverlands liv og diktning, selv om hans mest kjente motstandsdikt ble skrevet før krigen.
Boken inneholder blant annet diktene "Livets minutter" og "Aftenstemning".
Lyrikken reflekterer Øverlands liv som en person som lever, dikter og formidler.

1968

"De hundrede fioliner" er et dikt av Arnulf Øverland, som finnes i samlingen Den ensomme fest og er også utgitt i utvalg med tittelen De hundrede fioliner: Dikt i utvalg. Diktet har blitt tonesatt av Eivind Alnes og sunget av Kirsten Flagstad, med akkompagnement av London symfoniorkester dirigert av Øivin Fjeldstad. Diktet handler om håp og trøst i en vanskelig tid, med linjer som «En vår skal endog det fattigste hjerte eie».

Bakgrunn :
Diktet, og Øverlands diktning generelt, tar opp temaer som håp, sorg og livets avslutning, noe som har gjort det populært for opplesning i begravelser.
«De hundrede fioliner» er fra en periode i Øverlands forfatterskap preget av en mer melankolsk tone, og uttrykker en følelse av sorg og en dyp melankoli.
Linjene i diktet er hentet fra Øverlands diktsamling Den ensomme fest.
Mens Øverland ble hyllet som en viktig stemme, er hans tradisjonelle form bundet til rim og rytme også blitt kritisert, særlig i lys av modernistiske trender i poesien etter andre verdenskrig.
Kirsten Flagstads innspilling er et viktig bidrag til diktets utbredelse, og den fremhever diktets emosjonelle dybde og melankoli.

1969
"En kjetters bekjennelser" er en bok av Arnulf Øverland som inneholder de kjente foredragene hans «Kristendommen, den tiende landeplage» og «De tre vantroens artikler». Boken er kjent for sin samling av Øverlands tanker og sin rolle i den såkalte «kjetterprosessen» der han ble frikjent for blasfemi etter foredraget i 1933.

1972

Arnulf Øverlands bok «Om bøker og forfattere» er en samling essayer som tar for seg litteratur og forfattere, en samling som reflekterer hans rolle som litteraturkritiker. Hans litterære virke omfatter også lyrikk som «Vi overlever alt», kjent for sin tydelige form og sterke politiske og samfunnsengasjerte innhold. Øverland var sentral i norsk lyrikk på 1900-tallet, med et forfatterskap som spenner fra tidlige, samfunnskritiske dikt til etterkrigstidens mer personlige og livsfilosofiske temaer.

1982

"Hold ordet hellig" er en diktsamling av Arnulf Øverland som ble utgitt i 1982. Samlingen inneholder dikt av Øverland og er ofte assosiert med hans kritiske, radikale og samfunnsdebatterende stil, selv om den ikke bare inneholder en spesifikk tittel. Øverland er kjent for sitt sterke engasjement i samfunnet, særlig hans kritikk av nazismen og hans berømte foredrag "Kristendommen – den tiende landeplage".

1987

"Sommernatt og andre landskaper" er en utgave av Arnulf Øverlands dikt som er illustrert med hans egne akvareller fra 1911. Boken, som er et utvalg ved Åsil Øverland, vektlegger roen og skjønnheten i Øverlands lyrikk, med dikt som handler om mennesket og naturen. Boken er utgitt i 1987 og er en gavebok som kombinerer lyrikk og kunst.

2001

2011

2011

1966

"Arnulf Øverland og den etiske realisme 1905-1940" er en bok av Daniel Haakonsen fra 1966 som analyserer Arnulf Øverlands forfatterskap i lys av den litterære retningen «etisk realisme». Boken beskriver hvordan Øverland og andre diktere i perioden brøt med modernistiske trender og i stedet la vekt på en realistisk diktning med et fast verdisystem.

Boken handler om lyrikeren Arnulf Øverland (1889-1968) og hans verk i perioden 1905-1940, spesielt hvordan hans poesi forholder seg til den «etiske realismen».
Boken argumenterer for at Øverland og andre diktere i denne perioden ikke var modernister, men snarere «gikk til motangrep mot oppløsningen» og skapte diktning basert på et fast verdisystem og tradisjonelle mønstre.

1974

"Minnetale over Arnulf Øverland" er en tale av Claes Gill, holdt i Aulaen 7. mai 1973 ved 20-årsjubileet for Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. Talen er en hyllest til forfatteren Arnulf Øverland og hans betydning som dikter, forfatter og forsvarer av det norske språket. Den gir innsikt i Øverlands forfatterskap og hans rolle som en sentral skikkelse i norsk litteratur.

I anledning 20-årsjubileet for Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. 7. mai 1973.
Hyllest til Arnulf Øverland og talen drøfter Øverlands litterære arbeid, hans betydning for det norske språket og hans rolle i norsk historie, spesielt under okkupasjonen.

1975

"Den unge Øverland" av Jens Bjørneboe er en bok som inneholder Bjørneboes versjon av Arnulf Øverlands tidlige dikt, som han selv redigerte for å reflektere et mer personlig og ungdommelig perspektiv. Boken er en reise gjennom Øverlands tidlige år, skrevet i Bjørneboes eget bilde og med et blikk på ungdomsopprør. Omtaler har ofte fremhevet Bjørneboes opprørske og samfunnskritiske tone, og hvordan han skapte en plattform for ungdom til å tenke kritisk og ta egne stillinger. Boken har blitt beskrevet som en inspirasjon for generasjoner av ungdom som har følt seg som «en outsider», og som har skapt en form for identitet i å lese Bjørneboe.
Omtaler av "Den unge Øverland"
En litterær figur som reflekterer Bjørneboe selv: Boken inneholder en litterær figur som bygger på Bjørneboe selv. Han ser det som sin oppgave i verden å katalogisere all den smerten mennesker har påført hverandre opp igjennom historien, for at den skal kunne sette oss fri og gjøre oss i stand til å bli til bedre mennesker.
Opprør mot autoriteter: Bjørneboe anbefalte ungdom å ikke lytte til den eldre generasjonen og argumenterte for at ungdommen burde gjøre opprør mot «formyndermennesker» – mennesker med makt som mener seg berettiget til å bestemme over andres tanker og handlinger fordi de tror de er moralsk overlegne.
Identitetsskapende lesning: Boken har vært en viktig lesning for mange ungdommer som følte seg som «outsidere». Den har gitt dem en følelse av identitet, der man kunne føle seg «annerledes» og «utenfor», men samtidig «medlem» i en gruppe av de som leste og forstod Bjørneboe.
Frigjørende og provoserende: Boken har vært en døråpner for generasjoner av kritisk tenkende ungdom. Den har inspirert til en sterkere følelse av frihet, og til å ta stilling når man opplever ondskap og urett. Samtidig har den provosert noen, og blitt sett på som altfor radikal eller som et oppgjør med «lydighet».
Betydning for Øverlands ettermæle: Boken har bidratt til å forme Øverlands ettermæle som en viktig norsk forfatter, som en som inspirerte til kritisk tenkning og som en som alltid stod for det han mente.

1984

Carl Hambros bok "Arnulf Øverland – det brennende hjerte" er en biografi som tar for seg Øverlands liv og diktning, spesielt hans engasjement, hans tidlige radikale periode og hans kritiske posisjon mot Sovjetunionen etter krigen. Boken bruker sitater og hendelser for å vise Øverlands bakgrunn, inkludert den politiske og personlige utviklingen som formet ham som forfatter.

Boken utforsker Øverlands rolle som en sentral skikkelse i norsk litteratur, med en sterk stemme som både lyriker og samfunnsdebattant.
Carl Hambro fokuserer på Øverlands politiske engasjement, fra en radikal periode som kommunist før krigen, til et sterkt og vedvarende engasjement mot det sovjetiske regimet og tvangskollektiviseringen.
Biografien trekker frem hvordan Øverlands tanker og erfaringer, som frykten for nazismen, inspirerte kjente dikt som «Du må ikke sove».
Boken belyser også Øverlands personlige liv og utvikling som fører til hans kritiske holdning til Sovjetunionen, en holdning som ble uttrykt i artikler, foredrag og dikt.

1988

Yngvar Ustvedts bok Arnulf Øverland om seg selv er en samling av Øverlands egne uttalelser om sitt liv og forfatterskap, ment for å gi nytt lys til diktningen hans. Boken inneholder selvkommenterende stoff som Ustvedt har samlet fra ulike kilder, og formidler Øverlands egne refleksjoner og tanker. Omtaler viser til at boken har som mål å kaste nytt lys over dikteren og hans verk.

1989