Bokelskere.no

Her tar han for seg de forskjellige problemområdene innen transplantasjonskirurgien fosterdiagnostikken, genetisk forskning, kunstig befruktning og livsforlengende behandling.

Her i samarbeid med Alf Ole Ask - tegnes et kritisk og mangesidig bilde av Jens Chr. Hauge, en av Norges og Nordens mektigste menn i etterkrigsårene.

Her i samarbeid med Britt Karin Larsen - bygger på samtaler med norske reisende, også kjent under navnet tatere (etter tatere, et asiatisk folkeslag). Den setter søkelyset på deres truede kultur og avslører overgrep mot en etnisk minoritet som fremdeles står uten talsmenn. Etterord ved Bjørn Westlie.

I mellomkrigsårene ble det vedtatt steriliseringslover både i USA og Europa for å redusere antall "uønskede" barnefødsler. Boka tar opp genteknologiens "arvehygieniske" fortid, og redegjør for de dilemmaer den medisinske forskningen og mennesket står overfor. Dernest rettes søkelyset mot den nære fremtid

Westlie gjør ikke seg selv til hovedperson i denne beretningen, skjønt hans egen historie klinger med som en sår undertone og noen ganger bærer hovedstemmen.

Vi får den nøkterne beretningen om inndragningen av jødiske formuer under krigen og den manglende erstatningen etterpå. Først med Westlies egne avsløringer i Dagens Næringsliv i 1995 ble det fart i arbeidet med å få den norske staten til å erkjenne sitt ansvar og gi økonomisk kompensasjon for det som ble konfiskert i krigsårene.

Vi får den gripende fortellingen om den vesle Harry Caplan og hans familie, som drev manufakturforretning i Narvik da nazistene tok makten i Norge. De fleste av hans nærmeste endte i dødsleirene, men Harry klarte seg på nærmest mirakuløst vis. Og de møtes til slutt, de to - frontkjempersønnen og den overlevende jøden.

Spørsmålet om løgn og sannhet står sentralt hos Westlie: Hvordan skal man forstå David Irving og hans Holocaust-fornektelse? Og motsatt, så å si: Hvilken rolle spiller den såkalte "Holocaust-industrien"? I dagens situasjon tvinger enda et spørsmål seg frem med full tyngde: Hva slags legitimitet har den politikken som føres av staten Israel overfor palestinerne?

Forfatteren har i denne boken skrevet om sin far, Petter Westlie, som var frontkjemper og nazist. Dette er fortellingen om en ung nordmanns erfaringer som soldat i det tyske felttoget mot Sovjetunionen, og om forholdet mellom en far og sønn.

NrK - Far var nazist

"Hitlers norske budbringere" er den hittil ukjente historien om noen av de nærmere 50 nordmennene som vervet seg til Adolf Hitlers propagandahær som krigskorrespondenter på Østfronten under annen verdenskrig.

De norske SS-reporterne var ikke vanlige journalister, men måtte verve seg som soldater for å kunne skrive fra fronten. Krigsreporterne formidlet jødehat og hets mot alle som ikke var nordmenn eller germanere.

De bidro derfor også til nazifiseringen av norsk presse. Det brutale og hatefulle språket deres i artikler fra Østfronten, i aviser som Aftenposten og Fritt Folk, skulle mane andre til kamp mot kommunister og jøder.

I Fangene som forsvant forteller Bjørn Westlie den brutale historien om NSBs utnyttelse av de sovjetiske slavearbeiderne, der tusenvis av fanger døde - for siden å bli glemt.
Etter krigen ble fangenes skjebne knapt omtalt i NSBs egen historie og minnene etter dem ble utslettet. Hvordan kan det ha seg at bare én av NSBs sentrale ledere ble etterforsket etter krigen for samarbeidet med okkupantene?

I krig er sannheten alltid det første offeret. Slik var det også i Norge under andre verdenskrig, men har vi tatt inn over oss den rollen nordmenn selv spilte i spredningen av antisemittisk propaganda under krigen?

Den politiske propagandaen mot jødene på Stortinget var sterk, og jødiske flyktninger ble nektet adgang til riket.

Bidro de antijødiske holdningene i den norske befolkningen før 1940 til at mange nordmenn bisto i tyskernes internering og deportasjon av de norske jødene under krigen? Mørke år gir et bredt og helhetlig bilde av fremmedhat og jødemotstand i perioden 1930-40. Eksemplene er rystende og omfanget sjokkerende.

Det var da krigen sluttet, at straffen startet. Dette er sønnens fortelling om moren Agnes og hvor sterkt Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge kom til å prege henne og familien i flere tiår. Minner av skam, skyld, svik og ensomhet forteller om et barns ønske om å gi moren omsorg og skape mening i en vond barndom. Skritt for skritt går forfatteren Bjørn Westlie gjennom morens rystende livshistorie, konsekvensene av valgene hun tar – og følgene av valgene andre tar for henne. Mors valg er oppfølgeren til boken Fars krig