Bokelskere.no

Christian Fredrik måtte frasi seg tronen igjen før han rakk å utøve sin kongegjerning. Norge havnet i union med Sverige, og han ble gjort til en syndebukk. I ettertid kan vi se at det som i 1814 fortonte seg som et nederlag, i virkeligheten var en seier for Norges senere selvstendighet.

Christian Fredrik nådde ikke å utrette det han hadde villet for Danmark og Norge - men han nådde det viktigste: å sette avgjørende spor i deres historie". Dette skriver Lars Roar Langslet i annen del av biografien om Christian Fredrik, som ble valgt til norsk konge i 1814, som han måtte frasi seg etter nederlaget mot Sverige. I Danmark måtte han vente i 25 år før han endelig kunne bestige den danske tronen i 1839, som Christian VIII.

Jacob Aall (1773-1844) var uten tvil en av de mest markante samfunnsaktørene i Norge i første halvdel av 1800-tallet. I 1814 møtte han som representant for Nedenes amt på Riksforsamlingen på Eidsvoll, der han var en av unionspartiets fremste talsmenn, og han var en viktig person i utarbeidelsen av Grunnloven.

I året 1814 var han en av de mest toneangivende i den norske selvstendighetskampen. Han skrev det viktigste utkastet til grunnloven og var en drivende kraft på riksforsamlingen.

Ti år senere ble han presset ut av sitt embete etter unison mistillit fra Stortinget. Hans motstandere angrep ham - de mente han hadde sviktet idealene fra 1814 om folkestyre og at han gikk i kong Karl Johans tjeneste. Da han døde 48 år gammel, var han marginalisert, syk og oversett.

Her kan man følge forhandlingene fra første til siste dag. Boken kaster også lys over mennene, miljøet og tankene som avfødte dette betydningsfulle dokumentet.
Riksforsamlingens forhandlingsprotokoller, med alle debattinnleggene og forslagene som førte frem til grunnlovens paragrafer, utgjør hovedstammen i boken. Bildet utdypes underveis av utdrag fra dagbøkene og brevene til noen av deltakerne.

En broket forsamling av blant annet jurister, prester, kjøpmenn, militære og bønder – unge og gamle, av høy byrd og fra enklere kår – møttes på Eidsvoll noen hektiske uker i 1814.
Hvem var de som la grunnlaget for vår forfatning? Riksantikvaren har ønsket å markere Grunnlovsjubileet med å presentere de 112 som møttes på Eidsvoll for 200 år siden. Hvor i landet kom de fra, hva slags bakgrunn hadde de, og sist, men slett ikke minst: Hvordan bodde de?

Hvordan ville Norge sett ut uten Grunnloven fra 1814? Boken behandler Grunnlovens virkningshistorie, både i det norske samfunnet og i våre nordiske naboland. Mye av det som i dag oppfattes som selvsagte menneskelige rettigheter og samfunnsmessige plikter, fikk sin første viktige utforming på 1800-tallet.
Selv om Grunnloven ikke automatisk innførte et virkelig demokrati, spilte den en avgjørende rolle for politisk deltakelse, opinionsdannelse og diskusjoner i brede lag av folket.

Med britenes bombardement av København og ranet av den dansk-norske flåten høsten 1807 kom Danmark-Norge aktivt med i Napoleonskrigene på den franske keiserens side. Med tilslutning til Napoleons kontinentalblokade var den dansk-norske nøytralitetspolitikken over. Både krigsdeltakelsen og fastlandssperringen preget det danske og det norske folket, både materielt og mentalt i årene fram mot atskillelsen i 1814. Nødsår og dyrtid preget situasjonen på landsbygda og i byene.

Norge og Norden var en region i unntakstilstand i perioden 1809-1813. Blokader, brutte handelslinjer og gryende politisk misnøye førte med seg omkalfatringer og uforutsigbar samfunnsutvikling. Dette skapte handlingsrom for nye politiske kretser og enkeltaktører, som gjennom sine påvirkningskanaler bidro til å endre det politiske system i Norden.
Det førte til en ny regjeringsform for Sverige i 1809 og en ny unionell orden for hele Norden i 1814. Denne boken gir et bredt nordisk perspektiv på den politiske utviklingen i årene rett før 1814.

I årene 1808-09 var Skandinavia i krig. Sverige hadde frivillig kastet seg inn i Napoleonskrigenes malstrøm i 1805, mens Danmark-Norge mot sin vilje ble dratt med gjennom det britiske angrepet på København i 1807.
Boken forteller historien om økonomisk og mental mobilisering, allmenne patriotiske og nasjonalistiske strømninger, soldaters og siviles erfaringer/opplevelser og krigenes politiske, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser.

Det er vor sønlige pligt med tak at mindes de mænd som skrev „17.mai“ ind i vor historie med sit blod, mindes de lange aar i sult og frost paa trofast vakt, det være sig i grænseskog eller langs vor stormfulde kyst.

Vi har holdt paa at glemme disse mænd i en lang politisk strid; felttogene 1808—09 og 1814 har saaledes av nordmænd kun været beskrevet brudstykkevis. Det sidste felttog har man heller ikke kunnet skrive førend i den senere tid, idet man først nu gjennem de nyeste historiske forskninger har formaadd at se sammenhængen i Kristian Fredriks og Carl Johans politik og militære operationer.

I 1914 reises bautastener i mange bygder til minde om fædrelandsforsvarerne fra syvaarskrigen. Denne bok er skrevet i samme hensigt, skrevet i dypeste taknemlighet og med største beundring for hvad hine mænd ofret og gav.

Kristiania i juli 1913. H. Angell.

Det er av forståelige grunner at året 1814 har vært mest omdiskuterte i norsk historieforskning. Man prøver for første gang få en samlet oversikt over den viktigste historiske litteraturen omkring dette året og dets mangslungne begivenheter.
Likevel har det vært en tilnærmet umulig oppgave å få med absolutt alt som er skrevet om Riksforsamlingen og Grunnloven i monografier, erindringsverker, bygdebøker, brevsamlinger, tidsskrifter og aviser helt fra 1814 og til i dag.

Året 1814 ble en politisk revolusjon for Norge. 1814 var spekket av begivenheter - tre konger regjerte landet, to nasjonalforsamlinger ble kalt inn for å avgjøre Norges fremtid, det var krig, nød og kaotiske tilstander. Arven fra 1814 er betydelig - den norske grunnloven er blant de eldste i verden som fortsatt er i funksjon, og Stortinget, Høyesterett og departementene så dagens lys dette året.
Medaljens bakside var fylt av intriger, trusler, maktovergrep og opportunisme, og mange ofre ble liggende igjen på den politiske slagmarken. Spillet om Norge hadde sin pris.

Det var vanskelige tider i 1814. Norge hadde vært i union med Danmark i over 400 år. Nå skulle landet vårt gis som en pakke – fra Danmark til Sverige. Det ville ikke nordmennene finne seg i – ikke uten videre i hvert fall!
En dansk prins som kom til Norge og dro igjen, en fransk general som ble konge i Europas to nordligste land og en norsk greve som lurte engelskmennene gang på gang for å skaffe korn til sultne nordmenn.

Her er historien sett gjennom Jon Ewos lekende blikk. 1814 – nære på er en dramatisk historie om et Norge som våkner opp til mulig frihet. Det er en spennende fortelling om fire menn som har hver sin idé om hvordan Norge skal se ut. Fire menn som står imot hverandre.

Måten Christian Frederik iscenesatte seg selv på, var en avgjørende grunn til at han kunne samle nordmennene om grunnlovsprosjektet i 1814. Men kort tid etter falt prosjektet sammen, og deretter ble han glemt. Hvem var han egentlig?

Mens vi feirer 200-årsjubileum for grunnloven retter derfor denne boken et kritisk søkelys mot vår egen stat. Dette er de svakes norgeshistorie. En motvekt til seierherrenes historie med sitt fokus på kriger, konger og de kapitalsterke.

Denne boken binder det hele sammen til en historie over norgeshistoriens mørkere sider. Forfatterne ønsker å utfordre den allmenne oppfattelsen av det uskyldsrene Norge. Nei, det er ikke typisk norsk å være god, det er typisk norsk å ha det godt.

Kjente og ukjente skampletter i norgeshistorien belyses og settes inn i en historisk kontekst. I tråd med en moderne forståelse av menneskerettighetene vil vi fokusere på statens rolle i utvidet forstand, det vil si ikke bare statens handlinger, men også fravær av handling.

Under Napoleonskrigene var svenskene Norges største fiende. Gjennom årene 1808 og 1809 ble det utkjempet en krig på det norske Østlandet. Denne krigen skapte grunnlag for at norsk menn og kvinner, av ulike grunner, valgte vende Norge ryggen for hjelpe Sverige. Hvem var disse menneskene? Hva var deres historier, og kanskje viktigst av alt, hvorfor valgte de vende ryggen mot sitt fedreland?

På denne tiden var det hungersnød i Norge. Danmark hadde enevelde på å forsyne Norge med mat -> mel. Kanskje noen har hørt om barkebrød. Man lagte mel av bark. Noen rodde til Danmark i mørket for få få tak i mel i Danmark. Hvorfor - fordi Engelske skip patruljerte Skagerrak. I denne tiden og fram til 1814 var nordmenn aktive sjørøvere. De bordet engelske skip og tok det i arrest og solgt alt de kunne selge på auksjon. Mange nordmenn ble også tatt til fange og satt i Engelske fengsler.

Romanen om året 1814. Frodig, fantasifullt og med historisk penn skildrer forfatteren den smertefulle Napoleonskrigen og sulten og nøden blant husmenn, fiskere og småfolk.
Sentralt i boka står familiefaren, fiskerbonden, soldaten og eventyreren Syver Baut - som ender sine dager som indianerhøvding i Sør-Amerika - og den jødisk-norske kjøpmannen John Daniel. Gjennom hans øyne møter vi eidsvollsmennene i de fem hektiske ukene de sitter sammen og gir landet en grunnlov. Her trer de fram for oss, skarpt, realistisk og tydelig.
Alle oppfylt av tankene om uavhengighet, ytringsfrihet, religionsfrihet, likhet og verdighet, og overbevist om at de nå utretter noe stort og skjellsettende.

Adelsmann, liberaler, grunnlovsfar, Norges første finansminister - Herman Wedel Jarlsberg var antakelig den mest sentrale politikeren på 1800-tallet og en av de viktigste arkitektene for det moderne Norge. Likevel er det over 100 år siden sist han ble gjenstand for en fullstendig biografi.

1814 var et dramatisk år i norsk historie. Norge fikk sin egen grunnlov, og resultatet av krigene ute i Europa førte til at landet vårt ble skilt fra Danmark og kom i union med Sverige. Boken forteller om grunnlovsarbeidet på Eidsvoll våren 1814 og valget av Christian Frederik til norsk konge. Forfatteren beskriver levende krigshandlingene i juli og august, etter at Karl Johans tropper gikk inn i Norge.
Den korte, men dramatiske krigen endte med norsk nederlag, men vi fikk beholde Grunnloven.

De 112 delegatene – eller «grunnlovsfedrene» – var samlet på Eidsvoll fra 10. april; høydepunktet kom naturligvis 17. mai da grunnlovsdokumentet ble underskrevet. I ettertid er detaljene om oppholdet saumfart og endevendt av historikere og journalister. Vi kjenner innkvartering og arbeidsforhold, hva de spiste og drakk, og ikke minst hvordan de kom seg dit. Mange hadde en lang og strabasiøs reise bak seg, og de fra Nord-Norge kom jo ikke frem i det hele tatt, men er likevel blitt en del av historien. Men hva vet vi om slutten av oppholdet? Vi vet at forsamlingen ble oppløst 20. mai; deretter går skjermen i svart. Sa de bare «Enig og tro til Dovre faller. Ha det!»? Kom de seg hjem overhodet?

«Norge i dansketiden, 1380-1814» handler om den 434 år lange perioden da Norge var forent med Danmark - en tid preget av nasjonal fornedrelse. Boken er bygd på nyere forskning i Norges historie, og er skrevet for bachelorstudenter og alle med interesse for historie.

En viktig og fargerik skikkelse i revolusjons- og napoleonstidens Europa, forfatterinnen, salongvertinnen og politikeren Madame de Staël (1766.1817).
Hele livet drev Madame de Staël politikk ved bøkene hun skrev og ved sin innflytelse over menn med makt. Hun var fryktet og hatet av Napoleon, som forviste henne fra Paris i 1803, og hun reiste i utlandet i flere år. Da Napoleon abdiserte i 1814, forsøkte Madame de Staël å gjøre sin gamle venn Jean Bernadotte til ny hersker i Frankrike. For at han skulle fremstå som en god liberaler, anbefalte hun ham å tilfredsstille nordmennenes krav om en fri konstitusjon.