Bokelskere.no

Den fremmede, er debut- og gjennombruddsromanen til den fransk-algeriske forfatteren og filosofen Albert Camus. Den kom ut på Gallimard i Paris i 1942.

Tegneserieadaptasjon av Camus' berømte roman (Den fremmede)!

Den fremmede kom originalt ut i 1942, og skaket leserne med sine 112 sider om menneskets fremmedfølelse. Verket står som en av det 20. århundres viktigste bøker. Den franske tegneren Jacques Ferrandez adapterte i 2013 verket til tegneserie, og adaptasjonen ble en umiddelbar suksess i Frankrike. Det er denne adaptasjonen som nå kommer ut i norsk oversettelse.

«Dette svaret på Camus’ Den fremmede er på én gang en kjærlighetshistorie og et politisk manifest om det postkoloniale Algerie, islam og irrelevansen av arabiske liv.

Han var broren til «araberen» som ble drept av den beryktede Meursault, antihelten i Camus’ klassiske roman. Sytti år etter denne hendelsen nekter Harun, som siden barndommen har levd i skyggen av søskens minne, å la ham forbli anonym: Han gir broren sin en historie og et navn – Musa – og beskriver hendelsene som førte til Musas tilfeldige drap på en blendende solrik strand.

Harun er en gammel mann plaget av frustrasjon. På en bar i Oran, natt etter natt, grubler han over ensomheten sin, over sinnet sitt mot menn som er desperate etter en gud, og over forvirringen sin når han står overfor et land som har skuffet ham så mye. Som fremmed blant sitt eget folk ønsker han endelig å få retten til å dø.

Den fremmede er selvfølgelig sentral i Daouds roman, der han både støtter og kritiserer en av de mest berømte romanene i ...» verden. Et verdig supplement til sin fantastiske forgjenger, er Mersault-etterforskningen ikke bare en dyp meditasjon over arabisk identitet og de katastrofale effektene av kolonialismen i Algerie, men også et fantastisk litterært verk i seg selv, fortalt med en unik og gripende stemme.

''"Myten om Sisyfos"'' er et essay av Albert Camus, der han utforsker temaet absurditet. Essayet argumenterer for at det er en iboende konflikt mellom menneskets ønske om mening og den meningsløse, uordnede naturen i universet. Camus bruker Sisyfos, en figur fra gresk mytologi som ble dømt til evig å rulle en stein opp et fjell bare for å se den falle ned igjen, som en metafor for menneskets eksistens i en absurd verden.
Hovedpunkter i essayet:
Det absurde:
Camus definerer absurditet som konflikten mellom menneskets søken etter mening og den meningsløse verden.
Selvmord:
Essayet utforsker forholdet mellom absurditet og selvmord, og Camus argumenterer mot selvmord som en løsning på absurditeten.
Opprør:
Camus mener at erkjennelsen av absurditet ikke bør føre til resignasjon, men heller til et opprør. Mennesket må leve fullt ut i møte med meningsløsheten.
Sisyfos:
Camus bruker Sisyfos som et symbol på menneskets evige, meningsløse kamp. Likevel hevder han at Sisyfos kan finne glede og tilfredshet i selve strevet, i å akseptere sin skjebne og fortsette å kjempe.
Camus' filosofi:
Essayet er et sentralt verk i Camus' filosofi, som ofte kalles absurdisme. Camus avviser både religiøs eksistensialisme og nihilisme, og han søker en humanisme som anerkjenner absurditeten uten å gi opp håpet eller viljen til å leve. Han mener at mennesket må skape sin egen mening i en verden uten iboende verdi.
Viktige begreper:
Absurditet: Kontrasten mellom menneskets ønske om mening og den meningsløse verden.
Opprør: Camus' oppfordring til å leve aktivt og skape mening i møte med absurditeten.
Anerkjennelse: Aksept av absurditeten som et grunnleggende trekk ved menneskets eksistens.
I essayet argumenterer Camus for at selv om livet kan virke meningsløst, kan mennesket finne glede og mening i selve kampen og i å skape sine egne verdier, akkurat som Sisyfos i myten.

NrK's anmeldelse
En kunstnerisk triumf
Storheten i «Pesten» finnes i berøringen mellom det gjenkjennelige og det gåtefulle. En helt ny oversettelse gjør Albert Camus' mesterverk fra 1947 tilgjengelig som aldri før.

Fant en interessant artikkel om boken Albert Camus i koronaens tid

I forbindelse med kjøp av boken - Pesten så fikk kjøperen denne e-book gratis. Nedenfor nevnte tekst sier mer enn omtalen på bokens side. Vi har møtt våre dagers pest - covid-19 - som tok mange liv på verdensbasis på veldig kort tid. Flere overlevende sliter med ettervirkningene etter den.

"Formaningstale til pestlegene" er en tekst av Albert Camus, som antas å være skrevet i 1941, seks år før publiseringen av romanen "Pesten". Den kan sees som en forberedelse til romanen og ble først publisert i Les Cahiers de la Pléiade i 1947. I teksten oppfordrer Camus legene til å forberede seg på døden og akseptere den, da smerten er midlertidig.
Her er noen av punktene som kan trekkes ut fra teksten:

Forberedelse på døden:
Camus understreker viktigheten av å akseptere døden og ikke frykte den som en endelig slutt.
Pestens rike:
Han beskriver pesten som et "rike" der døden er en fremherskende realitet, og legene må være forberedt på å møte den.
Legenes rolle:
Teksten gir et innblikk i legenens rolle i møte med en epidemi og deres ansvar for å takle frykt og smerte.
Forberedelse til "Pesten":
"Formaningstale til pestlegene" fungerer som en forløper til romanen "Pesten", der lignende temaer utforskes. Teksten kan leses i sammenheng med Camus' senere roman, "Pesten", som utforsker temaer som eksistensiell angst, sykdom, død og solidaritet i møte med en epidemi i Oran.

«Rebellen» er et klassisk essay om revolusjon, skrevet av en av de mest innflytelsesrike tenkerne i vårt århundre. For Albert Camus er trangen til å gjøre opprør en av de «essensielle dimensjonene» ved menneskets natur, manifestert i menneskets tidløse prometeiske kamp mot betingelsene for sin eksistens, så vel som de folkelige opprørene mot etablerte ordener gjennom historien. Likevel, med blikket rettet mot den franske revolusjonen og dens kongemord og gudemord, viser han hvordan revolusjonens forløp uunngåelig fører til tyranni. Etter hvert som gamle regimer over hele verden kollapser, resonerer «Rebellen» som en ivrig, veltalende og overlegen rasjonell samvittighetsstemme for våre turbulente tider.

«Rebellen er et resonnement i den store tradisjonen med fransk logikk ... Men det som er så spennende med Camus' essay, er at her er stemmen til en mann med urokkelig anstendighet.»

«Camus' bok er en av de ekstremt få som uttrykker den moderne tiden ... men likevel dyptgående overskrider den.»

"Fallet" av Albert Camus er en roman utgitt i 1956, og regnes som en av forfatterens viktigste verker, ved siden av "Den fremmede" og "Pesten". Handlingen er lagt til Amsterdam, hvor den tidligere advokaten Jean-Baptiste Clamence, etter et spektakulært fall fra sin tidligere suksess, har søkt tilflukt. Han lever nå i "borgerlig helvete" og holder til på en sliten havnekro kalt New Mexico. Derfra fører han en slags rettssak mot seg selv, hvor han bekjenner sin egen skyld og lastefulle fortid, for å kunne dømme resten av menneskeheten. Romanen er en monolog der Clamence reflekterer over meningsløsheten i tilværelsen og menneskets iboende skyld.

"Fallet" er en intrikat og tankevekkende roman som utforsker temaer som skyld, fall, eksistensiell mening, og menneskets evne til selvbedrag og hykleri. Clamence sin historie er en reise inn i hans egen mørke fortid, der han avdekker sine egne feiltrinn og mangler. Gjennom hans monolog blir leseren utfordret til å reflektere over egen skyld og ansvar i en verden uten klare svar. Romanen er kjent for sin intense stil og Camus' skarpe innsikt i den menneskelige psykologi.

Utgitt i 1957, samme år som han mottok Nobelprisen i litteratur. Boken utforsker temaer som fremmedgjøring, identitet og søken etter mening i en tilsynelatende meningsløs verden. Camus bruker allegorier og symbolikk for å skildre hovedpersoner som føler seg fremmedgjorte og søker tilhørighet.
Fremmedgjøring og identitet:
Samlingen utforsker hvordan mennesker opplever fremmedgjøring og tap av identitet i en kaotisk og absurd verden.
Søken etter mening:
Camus stiller spørsmål ved menneskets søken etter mening og hensikt i en verden uten iboende mening.
Allegorisk og symbolsk språk:
Forfatteren bruker allegorier og symbolikk for å gi dybde og mening til historiene.
Eksistensialistiske temaer:
Boken gjenspeiler Camus' eksistensialistiske filosofi, som utforsker individets frihet og ansvar i en meningsløs verden.
Realistiske rammer:
Til tross for de filosofiske temaene, er historiene forankret i dagliglivets realistiske rammer.
Novellene i samlingen:
Hver novelle i samlingen fokuserer på ulike karakterer som opplever eksil og søker et «kongerike» (en form for tilhørighet eller mening).
Eksempler på noveller kan være "L'Hôte" (Gjesten), som utforsker temaer som ansvar og frihet, og "Jonas ou l'artiste au travail" (Jonas eller kunstneren på arbeid), som handler om en kunstners kamp for å finne sin plass i verden.
Betydning:
"Eksil og kongerike" er et viktig verk i Camus' forfatterskap og et viktig bidrag til eksistensialistisk litteratur.
Boken viser Camus' evne til å utforske komplekse filosofiske temaer gjennom gripende og poetiske historier.
Samlingen ble utgitt like før han mottok Nobelprisen i litteratur, noe som understreker dens litterære verdi.

En samling essayer som utforsker temaer som kroppens gleder, døden og skjønnhetens forsvar. Tekstene ble skrevet over en periode på 17 år, og gjenspeiler Camus' utvikling fra en ung filosof som søker nytelse til en moden mann som reflekterer over dødens uunngåelighet. Samlingen viser også Camus' engasjement for pressen og teater, samt hans rapportering om fattigdom og politisk vold i Algerie.
Tidsspenn:
Boken ble til over en periode på 17 år, noe som samsvarer med tidsrommet mellom utgivelsene av "Den fremmede" og "Pesten", og de filosofiske verkene "Myten om Sisyfos" og "Opprøreren".
Temaer:
Samlingen utforsker eksistensielle spørsmål som kroppens gleder, døden og behovet for klarhet i møte med livets absurde natur, samtidig som den forsvarer skjønnheten.
Camus' perspektiv:
I "Bryllup og Sommer" finner vi både en ung filosofs utforskning av kroppslige nytelser og en moden persons erkjennelse av dødens uunngåelighet og behovet for å forstå den.
Camus' engasjement:
I tillegg til å reflektere over eksistensielle spørsmål, inkluderer boken også elementer fra Camus' arbeid som journalist og dramatiker, spesielt hans rapportering om fattigdom og politisk vold i Algerie.
Forhold til andre verk:
Boken kan sees som en refleksjon over Camus' livsverk, med temaer som ligner de som finnes i hans mer kjente romaner og filosofiske essays.

En samling tidlige tekster som anses som et viktig fundament for hans forfatterskap. Boken utforsker Camus' tanker om livet, døden, det absurde og forholdet mellom lidelse og glede. Den gir et innblikk i hans filosofiske utvikling og legger grunnlaget for temaer som utforskes i hans mer kjente verk.
Essensielle temaer:
Camus utforsker det absurde i livet, menneskets søken etter mening i en meningsløs verden, og forholdet mellom individet og samfunnet.
Grunnlag for forfatterskapet:
Camus selv beskriver "Retten og vrangen" som kilden til hele hans senere forfatterskap, og fremhever at den viser hans erfaring med både fortvilelse og glede som to sider av samme sak, nemlig det å leve.
Gjennomgang av tekstene:
Boken inneholder tekster som reflekterer Camus' oppvekst i fattigdom og lys, og gir et tidlig bilde av hans filosofiske perspektiver.
Relasjon til "Myten om Sisyfos":
Temaer som utforskes i "Retten og vrangen" er nært knyttet til "Myten om Sisyfos", spesielt forholdet mellom det absurde og menneskets grenser.
Innflytelse på hans litterære figurer:
Boken gir en bakgrunn for å forstå karakterer som Meursault i "Den fremmede", som lever i en meningsløs verden og er fremmedgjort fra seg selv og samfunnet.
"Retten og vrangen" er derfor viktig for å forstå Camus' filosofiske ståsted og hvordan han utviklet sine ideer om det absurde og menneskets eksistens.

"Taler i Sverige" er to taler av Albert Camus som han holdt i Stockholm i forbindelse med at han mottok Nobelprisen i litteratur i 1957. I disse talene utdyper han sitt syn på kunstnerens rolle og ansvar i samfunnet. Han uttrykker forakt for alle former for totalitarisme og understreker at håpet ikke ligger i et kollektivt "folk", men i enkeltmenneskets valg og handlinger.
Hovedpunkter i talene:
Kunstnerens rolle:
Camus diskuterer kunstnerens samfunnsmessige ansvar og hvordan kunstneren kan bidra til å skape en bedre verden.
Motstand mot totalitarisme:
Han gjentar sin sterke motstand mot alle former for totalitært styre og diktatur.
Individets ansvar:
Camus understreker viktigheten av individets valg og handlinger, og at håpet om en bedre fremtid ikke ligger i et kollektivt fellesskap, men i enkeltmenneskets kamp for frihet og rettferdighet.

"Taler i Sverige" er en viktig del av Camus' forfatterskap og gir et innblikk i hans filosofiske og politiske synspunkter.

The First Man er Albert Camus' uferdige siste roman. Den 4. januar 1960, i en alder av førtiseks år, døde Camus i en bilulykke. Det ufullstendige manuskriptet til The First Man, den selvbiografiske romanen Camus jobbet med da han døde, ble funnet i gjørma på ulykkesstedet.

Albert Camus er en av de ikoniske skikkelsene i fransk litteratur på 1900-tallet, en av Frankrikes mest leste moderne litterære forfattere og vinner av Nobelprisen i litteratur. Som forfatter av L'Etranger og arkitekten bak forestillingen om «det absurde» på 1940-tallet, ble han fremtredende i Frankrike og utenfor. Denne følgesvennen utforsker hans bestselgende romaner, hans tvetydige engasjement i filosofi, hans teater, hans arbeid som journalist og hans refleksjoner rundt etiske og politiske spørsmål som fortsatt opptar leserne i dag.

Få skikkelser fra den franske kultur i det tjuende århundre bærer en slik aura av romantikk og intriger som Albert Camus. Selv om livet hans ble avbrutt av en dødelig bilulykke i 1960, da han bare var førtiseks år gammel, fylte han disse årene med en utrolig mengde erfaring og prestasjoner. Denne nye delen i serien Kritiske liv gir et nytt blikk på Camus' liv og arbeid, fra hans bestselgende romaner som Den fremmede til hans kompliserte politiske engasjement i en etterkrigsverden med intensivert ideologisk konflikt. Edward Hughes tilbyr en spesielt nyansert utforskning av Camus' forhold til hjemlandet Algerie – en forbindelse hvis styrke skulle bli testet på 1950-tallet etter hvert som Frankrikes konflikt med den antikoloniale bevegelsen der ble stadig mer voldelig og uholdbar.

Til syvende og sist er bildet Hughes gir av en mann hvis engasjement for ideer og sannhet hersket overlegent, enten det var i hans fiksjon, journalistikk eller politiske aktivitet, en forpliktelse som har ført til at mannen som fraslo lederskap – «Jeg veileder ingen», tryglet han en gang – likevel blir sett på som en mektig figur og etisk kraft.

Med udgangspunkt i Albert Camus' (1913-1960) dramatiske død ved en trafikulykke tegnes et portræt af en forfatter, som betød meget for Thorkild Hansen (dansk, 1927-1989).

Sarah Bakewell strukturerer «På eksistensialistkaféen» ved å fokusere hvert kapittel på en bestemt filosof eller periode innenfor den eksistensialistiske bevegelsen, og starter med å introdusere de tidlige eksistensialistene Kierkegaard, Nietzsche, Dostojevskij og Kafka, og går deretter videre til livene og filosofiene til Heidegger, Husserl, Sartre, Beauvoir, Camus, Karl Jaspers og Merleau-Ponty.