Noen bøker har man på en måte alltid med seg. Dette er kanskje ikke de beste bøkene jeg har lest, eller de mest velskrevne, eller de mest gripende. Men det er disse som har satt seg fast. Kanskje fordi de passet spesielt godt for meg, eller jeg leste dem akkurat i rett tid? Jeg vet ikke. Jeg kommer sikkert til å gjøre tilføyelser, men det var disse jeg kom på først.
Jeg tror kanskje dette var den første "ordentlige" boka jeg leste sjøl. Jeg husker foriden, handlingen, alt.
Jeg kommer aldri til å lese den igjen, av frykt for å oppdage hvor dårlig den egentlig er.
Jeg tror dette var den første av bøkene om John Rebus jeg leste. En herlig blanding av krim, stedsbeskrivelser og sære musikkreferanser.
Ian Rankin er mannen som fikk meg til å elske Edinburgh
For meg er den en av verdens beste bøker. David Lynch lagde "Wild at heart" ut fra den første delen, han hold seg heldigvis unna de resterende.
En mann som vet den nøyaktige datoen for når kjæresten forlot han, fordi Arsenal solgte en forsvarsspiller til milan den dagen, er antagelig litt over gjenomsnittlig fotballinteressert.
Men boka er nydelig
Leste bøkene som 16-17 åring. Har tatt dem frem igjen utallige ganger seinere.
Jeg var en av dem som blei helt hekta, lærte meg til og med runer og riktig uttale.
Fremdeles en av verdens aller beste kriminalromaner.
Leste denne da den kom ut. Etterpå har jeg lest alt han har skrevet (Untatt handlelistene hans.) Herlig med en intelligent mann med en fantastisk språkfølelse og en enorm mengde kunnskap, som bare skriver tull og tøys.
Jeg hadde lest både "Om mus og menn" og "Vredens druer" uten at det helt tok av. Så leste jeg denne og var evig fortapt
Hugo Pratt var den første som fikk meg til å skjønne at tegneserier kunne være mye, mye mer enn Donald Duck.