Noe essensielt felles i disse historiene er at de handler om kjærlighet; tap av kjærlighet, savn av kjærlighet, sorgen over tapet... Og hvordan klare livet, leve med det savnet og leve videre. romanene er skrevet i løpet av de siste circa femti åra av ganske forskjellige forfattere, forskjellige morsmål, forskjellig stil. Men altså likevel slik jeg ser det, har de noe viktig felles.
Kanskje ikke en fortelling om en vanlig mann som det står på vaskeseddelen? Men en uforglemmelig og vakker livshistorie fra en forgangen tid, men likevel nær opp til vår egen. Om nødvendigheten av å være der man føler seg hjemme rent fysisk. Og så mye lavmælt menneskekunnskap!