Bokelskere.no

Gode filmer er ofte inngangsporter til gode bøker. Her er eksempler på bøker jeg enten har lest eller ønsker å lese fordi jeg har likt filmen.

Og så finn ein gjerne ut at boka var mykje betre.. spesielt gjeld dette "Saman er ein mindre åleine". Søt film, men boka var fantastisk!

Det er jo det som er så gøy ! :-)

Spiderwick-krønikene 1-5 er mye bedre enn filmen!!

Har lest en del av de bøkene du har listet opp under, og har vel også sett filmene til de fleste. Med Slumdog Milliuonaire (Gutten som hadde svaret på alt) synes jeg faktisk at filmen var bedre enn boken. Ofte så er det motsatt, men med den var det slik. Saman er ein mindre åleine er heller ikke dårlig som film.

Jeg er helt enig! Jeg så jo filmen før jeg leste boken, og hadde skyhøye forventninger. Jeg ble skuffet over boken, men samtidig fylte den en del hull i forhold til hovedpersonens oppvekst blant annet.

Mhm! Det har du rett i. Bøkene, dårlige eller gode, gir ofte mye mer ut fyllende forklaringer og bakgrunnsinformasjon. Men på den annen side så er det en kunst å formidle dette på en god måte når det eneste du har til rådighet er små, svarte bokstaver. Der står filmen sterke ved at de har både lyd og bilde, noe som blir utnyttet til det fulle i Slumdog Millinaire.

Mye bra her. Det er en trist å si at den eneste jeg har lest er Mannen som elsket Yngve. Eller nei, jeg har også lest Narnia.

Likte du Mannen? Anbefaler deg i så fall Kompani Orheim, Charlotte Isabel og Pixley Mapogo. Jeg ble helt hektet, og har lest mye Renberg siden den filmen. Ser du har lest en del Stephen King-bøker jeg aldri har hørt om. Noe å anbefale?

Anbefaler både Siderhusreglene og Saman er ein mindre aleine. Har ikke sett den siste på film, men den første er mye bedre i bokversjon. Synes filmen var ganske forenklet. De har laget en "light"-versjon hvor de "stygge" detaljene er tatt vekk.

Jeg synes også boken og filmen er to ulike opplevelser. I boken går forfatteren mye grundigere til verks i forhold til parallelle historier, samt forholdet mellom hovedpersonene. I tillegg skriver jo Irving på en måte som kamuflerer de mest tragiske ting i en fantastisk humor. Akk... Jeg må nok lese den igjen om ikke lenge.