Bokelskere.no

Det er en flott ide som er brukt i denne historien. Kan kanskje virke enkelt, men likevel liker jeg historiens simplisitet. Mye blir sagt med få ord og bildene passer godt til historien. Jeg beundrer at bildeboken tar opp homofili på en slik enkel og naturlig måte. Det trengs flere slike bøker.

Denne tegneserien gjorde stort inntrykk på meg. For det første handler den ikke om superhelter. Ikke at jeg har noe imot superhelter, men det er fint med andre type historier også. Denne historien benytter seg i stor grad av metafiksjon. Det er en del av historien at forfatteren intervjuer faren sin om oppelvelsene fra tiden før og etter fangeleirene. I tillegg så benyttes den interessant metaforen at alle jødene i historien er mus, mens tyskerne er katter osv. Det får raseideologien til å bli mer synlig. Kort sagt er dette to historier i en, historien mellom faren og sønnen i nåtid og farens opplevelser i fortiden. Begge historiene og sammenhengen mellom dem utgjør en sammen en unik og sterk historie.

Her fortsetter historien i fangeleirene, men samtidig fokuserer historien mer på hvordan oppelvelsene påvirker faren i ettertid. Samt hvordan dette påvirket forholdet til sønnen og andre familiemedlemmer. En fin konklusjon til historien.

Leste denne en gang på norsk en gang på ungdomsskolen. Hadde glemt hvor fascinerende historien er. Følelsen jeg sitter igjen med er at forfatteren skriver om kompliserte temaer på en veldig enkel måte. Hovedpersonene er også interessante. Mest av alt når man ser på hva slags utvikling de går igjennom, f.eks. hovedpersonen tror i starten at foreldrene er i stand til å ordne alt og forstår ikke at de også har sine begrensinger. En annen ting som er interessant er at i motsetning til andre barnebøker så redder ikke hovedpersonen verden. Andre temaer som tas opp er tid, rom og vår forståelse av disse. Det sterkeste temaet er likevel forholdet til familien. Er veldig glad for at jeg leste denne igjen :)

En interessant tolkning av gresk mytologi. Første bok i serien er ikke min favoritt, men spennende var den og noen av ideene var underholdende. Det er så at det kanskje er litt søkt at Olympos befinner seg i akkurat New York, men ellers så plaget det meg ikke at historien fremstår som en slags moderne gjendiktning av kjente greske myter som er flettet sammen i en historie der en ung tenåringsgutt er plukket ut til å være den utvalgte og hvor han selv forteller historien sin. Det jeg synes er mest interessant er hvordan rammen til historien gjenspeiler barnas forhold eller manglende forhold til foreldrene sine.

Jeg likte denne bedre enn den første boken i serien av en eller annen grunn. Historien er fortsatt spennende, morsom og fantasifull, samtidig som man blir bedre kjent med hovedpersonene. En interessant vri at Percy får seg en halvbror og hvordan forholdet mellom dem og de andre bipersonene utvikler seg. Det som slo meg da jeg leste denne boken i serien var at den greske mytologien egentlig minner litt om den livsstilen som ikke er så uvanlig i dag, f.eks. at barna vokser opp med flere par foreldre og halvsøsken. Men som sagt, det er slik jeg oppfattet det.

Leste denne av ren nysgjerrighet. Som mange andre ble jeg revet med. Historien er sterk og tar opp vanskelige temaer, men det som interesserte meg mest var hovedpersonen. På enkelte områder er hun fullstendig i stand til å ta vare på seg selv, mens i andre vet hun knapt hva hun skal si. Det som slår meg er at når det kommer til følelser så virker hun langt mer hjelpeløs, men likevel gjør hun det hun kan for å overleve. Den innvirkiningen hun har på folk rundt seg er også interessant. Samt det at dette er hennes tolkning av virkeligheten. Slik at alle hun ilegger andre hensikter ut fra hvordan hun selv tenker. Det mest interessante er hvordan Dødslekene påvirker hun og de andre, og hvordan hun gjør sitt for å protestere mot systemet. Kort sagt hvordan hun takler situasjoner som omstendihetene har plassert henne i og hvordan dette utvikler henne som person.

Også denne historien benytter seg av metafiksjon. Store deler av handlingen tar opp forfatterens skriveprosess, hvordan han velger ut stoff til boken og hvordan hendelser fra det virkelige livet påvirker handlingen. Det viktigste temaet i boken er hovedpersonens mentale og fysiske reise for å finne igjen sin finske identitet fra barndommen. Samt forsøkene hans på å vinne igjen sitt delvis glemte morsmål og gjøre sitt for å hjelpe en annen sveriges-finne som sliter med identitetskrise. Mye av handlingen tar for seg hvordan hovedpersonen reiser mellom Finland og Sverige uten å få fred noen av stedene, fordi han opplever at han er som en utlending i begge landene. Likevel gir han ikke opp og ser fremover.

Det jeg likte best med denne var forholdet mellom prostinna og tjenestepiken hennes Alma og hvordan de skaper seg en egen tilværelse i omgivelser som består av utstoppede fugler etter menn som har levd tidligere. Et annet interessant tema er materialisme og hva det gjør med folkene. Mer eller mindre alle personene er opptatt av arvegods. De ilegger tingene større betydning enn folkene rundt seg. I tillegg er det interessant å se hvordan det kommer frem at det sterkeste våpenet kvinnene i historien har er prat. Ved hjelp av den skaper de avstand og nærhet mellom seg selv og de andre.

Temaer i historien er hovedpersonen forhold til moren på aldershjemmet før og etter morens død. Og ikke mens hun befinner seg der. Strukturen i historien er satt opp som hovedpersonens rekonstruksjon av morens ungdomstid sammenblandet av morens opphold på aldershjemmet og hovedpersonens egne opplevelser fra barndommen. Alt sammen bunner ut i jeg-personens ønske om å forstå moren og alt det som ikke ble fortalt mens hun var i livet. Hun oppdager at moren har hatt sine grunner til holdningene og vanene sine. Et annet tema er hvordan rollene blir snudd på hodet etter at moren flyttet inn på aldershjemmet.

Enda en bok som tar i bruk metafiksjon. Strukturen i historien er satt opp som en redigert utgave av en annen historie. Alt begynner med at forfatteren ville dele yndlingsboken sin med sønnen sin som faren hans hadde lest til han i sin tid. Han oppdager at faren hoppet over en del kjedelige detaljer. Utfra dette bestemmer han seg for å selv revidere historien. Først fra dette punktet begynner den romantiske historien om Buttercup og Westly, som mest av alt er underholdende og full av treffende replikker som er kjent fra filmatiseringen med samme navn. Innimellom er det kommentarer fra forfatteren om unødvendige detaljer i historien som er tatt vekk.

I korte trekk tar historien for seg samme historie som i filmatiseringen. Det er en del deltaljer som ikke er med i filmen og i filmen er det gjort enkelte endringer. Hva jeg kan si om boken er at den virker mer satirisk mens filmen gjør Howl til en krigshelt. Forholdet mellom Sophie og Howl er også mer interessant i boken, fordi det kommer frem i dialogen. Historien er interessant, men på en annen måte en filmen. Filmen fokuserer mer på hva som er visuelt vakkert å se på, mens boken kan sees på som en sofistikert satire over klisjene i eventyrene.

Jeg fikk ikke så mye ut av historien som jeg ville. Grunnen til at jeg leste den var mest av nysgjerrighet siden jeg har fulgt med vlogene til forfatteren og broren hans. Men boken gir likevel interessante ting å tenke over, f.eks. hvordan kreft påvirker livet til unge mennekser, hvordan hovedpersonene forsøker å være seg selv istedet for å bli diagnosen sin og tankene deres om andres oppfatninger av sykdom og død sammenlignet med hvordan de opplever virkeligheten. Samt det som går igjen i flere bøker om folk med alvorlige sykdommer, f.eks. hvordan de tørr å gjøre ting fordi de føler at de ikke taper noe. Kort sagt hvordan tiden for døden kan bli mer levende enn alt de har gjort tidligere.

Denne gjorde av en eller annen grunn større inntrykk på meg, kanskje på grunn av at færre ting er sagt med størrre effekt. F.eks. hvordan bildene og spørsmålene sammen fortalte en historie om hvordan en liten gutt føler seg ensom og etterlatt etter at den beste vennen hans døde og hvordan han lærer å gå videre mens han funderer over livets store spørsmål. Bildene forteller historien på en sterk og veldig vakker måte.

Like spennende som de andre bøkene i serien.

En pensumbok som overrasket meg. Historien er satt opp som et typisk trekant-drama mellom Juha, hans unge kone Marja og den sjarmerende Shemeikka. Det interessante er hvordan Juha blir et offer av situasjonen. Man kan si at det er Marjas eller Juhas feil, men slik jeg ser det kommer det frem at begge er medskyldige i hendelsene på en eller annen måte. Samtidig som mye baserer seg på tilfeldigheter.

.

Av en eller annen grunn likte jeg best akkurat denne boken i Percy Jackson serien. Kanskje fordi plottet virket mer gjennomtenkt og overraskende. I tillegg til at det virker som det tas opp andre temaer f.eks. død, rettferdighet, teknologi og skjebne på et annet nivå enn i tidligere bøker.