Dette er bøker jeg av hele mitt hjerte gledelig hadde satt fyr på i all offentlighet. Det er ikke mye ved bøker som klarer å få fram sinne hos meg, men disse bøkene gjør det...
Eneste gang jeg har kastet en bok i veggen av full kraft! Å lese en krim, og IKKE få vite hvem morderen er til slutt??? Fy F###! Har aldri lest noe av Karin Fossum etter dette.... Men boka vinner priser og får strålende kritikker.... BLÆH!
Å følge opp Ringenes Herre med dette verket er helt på linje med å servere en grønsakskabarèt etter et biffmåltid....
Aldri har noe så oppskrytt som dette fått meg til å føle meg så idiot.... Det er dørgende kjedelig, søvndyssende, og mangler fullstendig motor. Jeg begriper ikke hva som er så spennende med Knausgård? Jeg kom til s.123, men hadde fått like mye utbytte av å lese rutetabellene til Oslo Sporveier.
Leste Catch og Mafiya av samme forfatter og var hodestups forelsket! Helt fantastiske krimbøker. Så kom Bizniz, og jeg ble litt mer lunken, men med denne traff lier bunnen! Plottet er fullt av logiske brist og løse tråder. Språket er dårlig håndverk. Dialogene har ingen troverdighet, og løsningen...??? Å gudbebaremegvel så patetisk.
Neineineinei.....SUKK! Troverdigheten til Anne Holt gikk rett i dass etter dette makkverket av en krim. Det er så dårlig håndverk at det er skremmende. Storyen er i utgangspunktet tynn nok, men når den kidnappede i tillegg viser seg å ha skjult seg i Hanne Wilhelmsens kjeller da blir det hele så latterlig dumt at det ikke er en krimdronning som Anne Holt verdig.
Skal ifølge litteraturkjennere være et mesterverk av de sjeldne. Ja, skrivemåten er revolusjonerende, men etter min mening helt KOKO! Olga Marie Karlsen sang så falskt at det visstnok skulle være ren kunst. Jeg hørte bare vræling. Det samme her. At det er skrevet så dårlig gjør det ikke nødvendigvis til kunst???
Ojojojoj så ubeskrivelig kjedelig lesing dette var. Mye fuzz med rettsaker og skandaler, men boken fortjente virkelig ikke all oppmerksomheten. Overgås i kjedsommelighet kun av Karl Ove Knausgård og Salman Rushdie
Denne tvang norsklæreren oss til å lese på videregående. Det fikk meg til å hate klassisk litteratur i 20 år. Gav boka en ny sjanse ifjor som voksen, men kom kun 50 sider av gårde. Boka var om mulig blitt enda mer kjedelig med årene. Årtusenets beste bok blir det sagt.... Vel....Ikke hos meg.
Hva i alle dager er poenget med denne boka? Blanke sider med ett ord oppe i hjørnet her og der? En drøm for litteraturelskere å tolke, og et MUST på norskstudiene på høyskolen. Dette skaper IKKE leseglede. Hvorfor er det ALLTID bra å gjøre noe annerledes? Kan ikke det også være søppel, slik som her...
Nok en prisvinner. En bok som alle litteraturkjennere med respekt for seg selv nikker anerkjennende til. Jam dette er stor litteratur.... NOT! Det er drepende kjedelig, og vi vet hvordan det går med Titanic og orkesteret til slutt, så er blir det ikke akkurat en pageturner.