Linda Paulsen
Den blodige arven
av Mikal Gilmore (forfatter).
Hjemmets bokforl. 1994 Innbundet
Kjøp boken hos
Linda Paulsens eksemplar av Den blodige arven
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Sanne historierLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I 1977 ble Gary Gilmore dømt til døden for drapet på to mormonere, begått i 1976. I denne biografien forteller broren Mikal Gilmore historien om en amerikansk familie, og om hvordan barna begikk mord eller drepte seg selv, og på denne måten betalte for forfedrenes synder. Boka viser en side ved den amerikanske levemåten som mange ikke ønsker å vedkjenne seg.
Omtale fra forlaget
I 1977 ble Gary Gilmore dømt til døden for drapet på to mormonere, begått i 1976. I denne biografien forteller broren Mikal Gilmore historien om en amerikansk familie, og om hvordan barna begikk mord eller drepte seg selv, og på denne måten betalte for forfedrenes synder. Boka viser en side ved den amerikanske levemåten som mange ikke ønsker å vedkjenne seg.
Bokdetaljer
Forlag Hjemmets bokforl.
Utgivelsesår 1994
Format Innbundet
ISBN13 9788259013958
EAN 9788259013958
Omtalt person Mikal Gilmore
Språk Bokmål
Sider 448
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
3 3 0 1 0 0Bokomtaler
Jeg kunne ligge der i mørket og vente på lyden av mors fottrinn,
forberedt på å se det glimte i et knivblad. Jeg hørte lyder – kanskje
brødrene mine som rørte seg der oppe i annen etasje eller som snek seg
ut i natten – og jeg undret meg: Var dette lyder av noen som var på
vei ned for å drepe oss?
Dette er en dokumentarisk bok hvor vi følger familien Gilmore fra Mikals besteforeldres tid og framover. Han har skrevet boken i et forsøk på å forstå hvordan ting ble som de ble. Familien er hjemsøkt av tragedier, ondskap og vold. Barna dreper enten seg selv eller andre, og Mikal lurer på om man kan finne punktet der man kan si at «her gikk det galt».
I 1977 ble hans bror, Gary Gilmore, henrettet for kaldblodige drap på to menn. Før dette hadde han gått inn og ut (mest inn) av ungdomsanstalter og fengsler. Han kjente ikke noe annet liv, og kanskje var friheten skremmende for ham. Han var den første personen som ble henrettet på lang tid i staten Utah og skapte stor oppmerksomhet idet han selv ba om at dommen skulle fullbyrdes, ved skyting!
Det er en utrolig sterk bok – vi følger tre generasjoner Gilmore for å se på historikken, fra mormon-tilhørigheten, til et omflakkende liv på rømmen fra myndighetene og etterhvert et forsøk på å skape et hjem. Vi følger de tre barna Gilmores skjebner, hvor man kan si at de er preget av sin kaotiske oppvekst – med en meget voldelig far og en mildt sagt smågal mor (se sitatet over).
Jeg ble fullstendig fengslet av denne historien, den får en til å tenke på hvorfor folk blir som de blir, og hvorfor de tar de valgene de gjør. En ser også godt hva familien betyr i oppveksten, og hvordan man arver sine foreldre og må betale for deres synder.
God, fasinerende og skremmende, hvor mye arv og oppvekst har å si for barns adferd, oppvekst og fremtid....
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Sommer1970Sitater fra dette verket
TanteMamie siterer Den blodige arven av Mikal Gilmore (side 25)
22:35, 17. august 2016 Ingen har det som favoritt.
Hun ville jeg skulle overvinne det onde, nedarvede - at jeg skulle bli det beste hun hadde fått til. Og likevel, for å bli det, følte jeg at jeg måtte forlate henne, og det såret henne selvsagt. Man kan ikke flytte over i en ny verden og samtidig være bundet av den gamle verdens krav, og jeg følte at jeg var den som alltid var på vei mot nye verdener.
TanteMamie siterer Den blodige arven av Mikal Gilmore (side 274)
16:40, 28. august 2016 2 har det som favoritt.
Herregud, hvor jeg hater familier. Jeg ser dem vandre rundt som grupper i kjøpesentra, jeg hører venner snakke om familiesammenkomster og familieproblemer, jeg besøker familier hjemme hos dem, og føler alltid bitterhet. Jeg føler bitterhet for den lykken de har klart å oppnå, og fordi jeg aldri har hatt en slik familie i mitt liv. Og jeg forakter dem for at begrepet "familiens beste" blir brukt til å undertrykke barna i familien lenge etter at de har blitt voksne.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
