Bokelskere.no

Herregud, hvor jeg hater familier. Jeg ser dem vandre rundt som grupper i kjøpesentra, jeg hører venner snakke om familiesammenkomster og familieproblemer, jeg besøker familier hjemme hos dem, og føler alltid bitterhet. Jeg føler bitterhet for den lykken de har klart å oppnå, og fordi jeg aldri har hatt en slik familie i mitt liv. Og jeg forakter dem for at begrepet "familiens beste" blir brukt til å undertrykke barna i familien lenge etter at de har blitt voksne.

Hun ville jeg skulle overvinne det onde, nedarvede - at jeg skulle bli det beste hun hadde fått til. Og likevel, for å bli det, følte jeg at jeg måtte forlate henne, og det såret henne selvsagt. Man kan ikke flytte over i en ny verden og samtidig være bundet av den gamle verdens krav, og jeg følte at jeg var den som alltid var på vei mot nye verdener.