linneablomst
Øyet og ånden
av Maurice Merleau-Ponty (forfatter).
Pax 2000 Heftet
Kjøp boken hos
linneablomsts eksemplar av Øyet og ånden
Lesetilstand
Har lest denneHylle
FaglitteraturLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Malerkunstens problemer anskueliggjør kroppens gåte, og kroppens gåte anskueliggjør malerkunstens problemer.
Det er ved å låne verden sin kropp at maleren forvandler verden til maleri. Maleren er ubestridelig suveren i sin fortolkning av verden som han utfører uten noen annen "teknikk" enn den hans øyne og hender erverver seg ved uopphørlig å se og male; utrettelig i sin bestrebelse for å fravriste verden lerreter. Hvilken hemmelig vitenskap er det han besitter eller søker? Ikke den vitenskapelige som vil gjøre verden til sitt objekt, men en vitenskap som kan følge verden i dens tilsynekomst.
Det "verdens øyeblikk" som Cezanne ville male og som for lengst er svunnet, springer oss fortsatt i møte på hans lerreter, og hans Montagne Sainte-Victorie kommer atter og atter til syne hver gang vi betrakter det i hans bilder.
Bokdetaljer
Forlag Pax
Utgivelsesår 2000
Format Heftet
ISBN13 9788253021621
EAN 9788253021621
Serie Pax artes (2)
Språk Bokmål
Sider 125
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 1 0 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket
Lister som inneholder dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
I Lidenskapens vinger fra 1987, regissert av Wim Wenders, er det en englemetafor. Denne engelen har hentet sitt stoff fra Paul Klees Angelus Novus som Walter Benjamin bruker i sin ninth thesis of history (The Concept of History). Wim Wenders sa at han hovedsaklig hentet inspirasjon derfra, og hos poeten Rainer Maria Rilke, 'Critiqueren'/filosofen Walter Benjamin og fra sine turer i Berlin. Han fant også noe i ei låt av The Cure som jeg har glemt å spore opp. Han hørte denne i bilradioen omkring 1985-6 om jeg regner rett, men jeg tror ikke den fungerte som noe mer enn en kickstart.
Walter Benjamin og Hans-Georg Gadamer, som jeg har med her, er ikke simpelt hen tørre filosofer. De regnes som to av 1900tallets største litteraturkritikerne, og de individuelle essays er tilgjengelige også for de som ikke har en særinteresse.
Paul Klee er en av modernismens fremste malere og Rainer Maria Rilke har funnet hjertet til mange, mange lesere særlig de siste åra. Han, kanskje litt etter Hölderlin, Goethe med flere, regnes som en av Tysklands største poeter.
Wim Wenders kårer jeg personlig til Tysklands andre største regissør etter Werner Herzog. Siden jeg skriver dette innlegget tar jeg meg slike friheter.
For å forstå film er det ikke nødvendig å lese noe som helst. Dette har vært et mer faglitterært prosjekt, og det har derfor vært nødvendig å støtte opp påstander.
Først nå som statene blir gjennomsiktige med Wikileaks kan denne bortgjemte filosofien bli gjennomsiktig for folket også. Dette er prosjekt innenfor (filosofisk) estetikk. Nå vet man det.
