Zhara, hvis du ikke er mer forsiktig kan du dø av utmattelse. Du må ikke tøye grensene for mye. Kroppen din venner seg fortsatt til disse enorme kreftene du er blitt gitt. Ta ikke for store sjanser, du kan ende opp med å ta ditt eget liv. Eller hva verre er: Forsvinne ut i luften, bli usynlig, men i live.

Hver verden har sin historie, alle riker har sin blomstringstid og sin tid av mørke og elendighet. Alltid kommer det en ond hersker, en som sprer frykt og fortvilelse. Men alltid vinner det gode og menneskene har igjen fred. Natten blir alltid fulgt av dagen og solen jager mørke bort.

Jeg finner meg selv helt alene denne vakre sensommerdagen. Helt alene, men samtidig i så godt selskap. Jeg leser en bok, en veldig god bok. En kriminalroman, og jeg er helt og fullt oppslukt av dens nervepirrende setninger og forfatterens grove språk som taler til meg på en måte som gjør at jeg knapt ser opp fra papiret. Solen synker stadig på himmelen over meg, og dens brennende varme minker sakte med timene. Jeg nærmer meg slutten, jeg har en anelse om hva som kommer til å skje - men ikke helt, jeg undrer enda.