2025
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Løgnen er en medrivende fortelling om drap, løgner og omdiskuterte etterforskningsmetoder. TV 2s prisvinnende krimjournalister Magnus Braaten og Kenneth Fossheim utfordrer leseren til å spørre seg hva norsk politi bør få anledning til å gjøre i møte med alvorlige og uløste mysterier. For hva skjer når den som skal avdekke sannheten, selv er en notorisk løgner? Elisabeth Aaslie liker ikke å bli kalt Norges farligste kvinne, men det var det mediene døpte henne da hun som første norske kvinne ble dømt til 21 års forvaring. Politiets jakt på henne begynner våren 2014, da ekskjæresten hennes blir funnet død på et hotellrom. Rundt ham ligger pillene strødd. Legen på stedet mener det ser ut som et selvmord, men de neste dagene begynner stadig mer mistenkelig informasjon å nå politiet. Dette blir starten på en etterforskning Norge aldri har sett maken til. Politiets undercover-agent Anna Andersen tar oppsiktsvekkende virkemidler i bruk når hun skal gjøre seg til bestevenn med en syvbarnsmor mistenkt for to drap. Basert på politiagentens hemmelige opptak, alle sakens etterforskningsdokumenter – og flere intervjuer med Elisabeth Aaslie selv – forteller Braaten og Fossheim en historie om bedrag og selvbedrag. De bringer leseren tett på gjerningspersonen og gir et unikt innblikk i en drapsetterforskning helt utenom det vanlige.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2025
Format Innbundet
ISBN13 9788202840204
EAN 9788202840204
Omtalt person Elisabeth Aaslie
Språk Bokmål
Sider 285
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bok som handler om hendelser på Sørlandet der det hele munnet ut i et massivt presse-oppbud da saken etterhvert når 2. gangs behandling i domstolene. Som i Jahrs og E. Pedersens bøker er denne boken - sånn som jeg forstår det - basert, mye i hvert fall , på saksdokumenter og lydfiler. Jeg vurderer det dithen at referansemessig sett blir Kenneth Fossheim sin bok å ligne en god del mer på Jahr fortellerteknikk enn E. Pedersen sin. Som var en herlig leseropplevelse pga alle metaforene, de kom uavbrutt! . Fossheim får pluss fordi utmalingen av henne- det biografiske nærportrettet er så meget bra. Hun blir i betydelig grad levende for oss. Men bokens språkdrakt er strengt journalistisk og det blir dermed at jeg som leser blir mer tilbakeholden med å utgi høyeste karaktergiving. Boken blir dermed å - karaktermessig å svinge mellom - for å bruke ungdomskolekarakterene jeg kjenner fra dengang jeg gikk der: M, M-, M/G.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket