Tvisyn og dobbeltbunn i dansk versjon

En bister humor gjør denne dobbeltbunnede småbyromanen leseverdig. Det store persongalleriet skildres både med empati og ironi, slik at leseren ikke alltid vet hva Gustav Wied egentlig vil med sine karakterer. Tvisynet omfatter ikke minst hovedpersonene Emanuel Thomsen og tollkontrollør Knagsted. Unge Thomsen er på den ene side naiv og godtroende, på den andre siden ekstremt arbeidsom og målbevisst i sin kamp for å gjenvinne eierskapet til den tapte familiegården. Han er dessuten et offer for småbyens uunngåelige hakkelov. Gamle Knagsted er på sin side på borgerskapstoppen, men avskydd av mange på grunn av sine mange sarkasmer, som har gitt ham kallenavnet «Livsens ondskap». Selv nære venner må finne seg i Knagsteds hardtslående ordbruk.

Kvinnene lever stort sett i skyggen av sine menn, som «bakermesterinne» og tilsvarende. Bare jordmor Fredriksen har en betydningsfull selvstendig jobb, som tillater henne å si mennene midt i mot.

Språket ligger nært opp til datidens danske talemål og dermed lett å følge. Her brukes til og former som «itte» for «ikke». I kontrast til Wieds til tider idylliserende bilde av småbylivet, får vi plutselige glimt av fattigdom og konemishandling. For den forfinete overlærer Claussen er slike kontraster ikke til å holde ut, så da er det kanskje best å overse dem.