Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Boka bygger på en visjonsopplevelse som virkelig fant sted i Irland på 1100-tallet. Den ble først skrevet ned på folkemålet, og kort tid senere oversatt til latin. Den beskriver de pinslene som venter en dersom en kommer til helvete, og de tilsvarende gleder som møter den som kommer til himmelen.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1984
Format Innbundet
ISBN13 9788203113338
EAN 9788203113338
Serie Thorleif Dahls kulturbibliotek
Omtalt tid Middelalderen
Språk Bokmål
Sider 99
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boka burde heller heite «Essay om Tundals visjon», for sjølve visjonen utgjer berre ca 40% av boka. Slik er sideinndelinga:
Innleiande essay: 41 sider
Tundals visjon: 66 sider
Oversetjaren sitt etterord: 55 sider
og i tillegg er der nokre sider med notar, litteraturliste etc.
Helidigvis var dei to essaya også ganske interessante. Medan eg las det innleiande essayet var eg litt uroleg for at det tematisk skulle overlappe for mykje med etterordet. Men det var ingen grunn til å uroe seg, dei utfylte kvarandre veldig fint.
Så til sjølve visjonen. Tundal var ein rik men lastefull irsk mann, som i 1149 fekk eit illebefinnende og fall i uvit medan han var ute for å krevje inn pengar etter ein hestehandel. Han var skinndaud i tre døgn, i denne tida var sjela løyst frå kroppen og fekk ei omvising, med litt «prøvesmaking», i helvete og himmelen. Det var ganske eksplisitt valdspornografi i helvetes-turen, og umåteleg flott i dei ulike nivåa av himmelriket. Opplevinga hadde sjølvsagt sterk virkning på Tundal, som blei ein from mann etterpå, og det var nok meininga at lesarane av visjonen også skulle bli fromme.
Tundals visjon har truleg vært ei av inspirasjonskjeldene til Dante sin Guddommelege komedie. Det eg ikkje visste, er at der er ein heil skog av nedteikna visjonar om helvete og/eller himmel frå denne tida, så mange at det nesten er å reikne som ein eigen litterær genre. Men sjølv om det var moro å få vere med på denne turen, så trur eg ikkje eg kjem til å utforske genra i særleg monn. Dante med tid og stunder, så tenkjer eg det greier seg.
Så var tiden kommet da ormene skulle krype ut av dem: Ikke bare i kjønnsdelene, men i hvert eneste lem var det spor efter dem. Gjennom hode og føtter, rygg og side, gjennom armer og ben begynte de å gli fremover. De kom krypende gjennom buk og bryst og gjennom hvert ledd de kunne finne. De krøp ut alle på én gang, og de sparte hverken kjøtt eller ben. Ormene var meget store og lange, og de hadde hoder av jern som var svært sterke. Munnene var fylt med brennende ild, og ut av dem skjøt det flammende tunger. Halene var fulle av små brodder med odder formet som mothaker. Da de nesten var kommet ut av hullene de hadde åpnet seg, fikk de ikke halene ut: Mothakene hadde for godt tak. Derfor måtte de snu hodene inn igjen, gjennom hvert ledd, hver sene, hver åre. De spiste og gnaget seg innover og presset alle innvollene ut. De kastet hodene frem og tilbake, men kunne likevel ikke få halene løs. Når mothakene holdt dem fast, dreiet de seg rundt igjen og gikk løs på byttet. Alt ble gnaget opp fra topp til tå, og hvert eneste lem ble revet løs fra kroppen.
Gå inn straks, for en gal hund venter på deg der inne.