Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Denne boken er et samtaleportrett av lyrikeren Kolbein Falkeid. Her blir vi kjent med ham, diktene og hva som inspirerer ham. Boken berører et bredt spekter av tema fra barndom og yrkesliv, til tap, død og alderdom. Fra mikrokosmos til uendeligheten. Men hele veien er det lyrikken og litteraturen som er det sentrale.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788202269821
EAN 9788202269821
Omtalt person Kolbein Falkeid
Språk Bokmål
Sider 149
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jo eldre jeg blir
jo finere er det å møte folk som snakker språket mitt.
Det er som å møte landsmenn i det vilt fremmede
når du ikke har vært hjemme på mange år.
Det går ikke på ord,
det går på bølgelengder, øyners korona,
varmestråling. Plutselig
å bli spunnet inn i en kokong av trygghet.
Og siden
vikle seg ut av den. En sommerfugl
ser forundret på de tørre restene av skall
etterlatt i silken.
Så flagrer den modig utover jorda.
«Bølgelengde». Fra diktsamlingen Kaffekjelens vinger (1988)
Og siden har jeg skjønt at det å være reflektert, er å være utdrevet fra Eden. Jo mer du vet, jo ensommere blir du. Å tenke er en forbannelse.
Jeg synes jo at rynkene i et gammelt ansikt er vakkert. Det er en inskripsjon, det er tekster og fortellinger. Vi skal la dem være der.
Å vite at man ingenting vet - det er ingen oppgivelse, ingen resignasjon, men det er et dypt bukk for selve livsgåten.
Jeg lengter etter deg.
Et rom står avlåst i kroppen min.
Alle tingene dine fins der og avtrykkene
av det korte livet ditt, flyktige
som skygger på snøen i måneskinnet.
Nøkkelen har jeg og går inn
med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt
og taler uten ord til tomheten,
en kronisk lytter.
De virkelig store menneskene i verden, er slett ikke alltid de som er mest synlige, ofte tvertimot.
den viktigste reisen går en annen vei enn dit vi trodde da vi var unge.
Min bror valgte reallinjen, men var en helt annen type. Han var fysiker og matematiker. Min vei gikk tåkefullt og disig og bevisst uklart inn mot et eller annet i litteraturen.
Vi lengter etter harmoni. At alt skal stemme. Men det gjør det sjelden.
«Arnulf Øverland har, i sitt berømte essay om ytringsfrihet og straffelov, påpekt at nettopp ytringsfriheten er vår mest dyrebare rettighet, men det betyr ikke at vi kan få lov til å gjøre hva som helst i ytringfrihetens navn. Og derfor er jeg litt skeptisk til den gjøken nede i Danmark som fant det så viktig å latterliggjøre Muhammed. Det er ikke ytringsfrihet, det er blasfemi. For det er noe hellig for ethvert menneske, enten man bor i Sumatra, i India, i Saudi-Arabia eller i Sverige. Det hellige for et menneske, skal man aldri tråkke på.»