Og ingen ting var penere enn asper når de stod og spratt om våren. Hele sommeren var de også uforanderlig pene med en sølvlet over seg og en silkelyd i løvet. Det var ikke noe annet tre i Nordlandene som hadde denne silkelyd, det kom av at selv det minste luftdrag kunne få de store aspeblad til å dingle mot hverandre fordi hvert blad hang som på et knappenålshode. Det var et under som de kunne dingle uten å falle av. Først langt på høsten gulnet så bladene og begynte å falle, et eller mange blad i gangen, somme gikk ned på kant og havnet straks på marken, andre hvilte på luften som en skål og dalte hit og dit før de var nede -

Forresten, sa August, så skjønner jeg ikke hva du skal med kvinnfolkhjelp til å røke laks. Hvor mange måneder har du nu holdt på med dette, og er du ikke et evig krettur som enda ikke har lært det! Du skjønner ikke forskjellen på en røkelaks og en kalv. Var jeg presten så ville jeg ikke konfirmere deg, og var jeg konsulen så skulle jeg ikke ha bruk for deg en dag mere.

Trønderen Francis er mere uvøren, han går der enda med bind om hodet og har sykepenger og blir full av vellevnet, han sier: Minders det er så at hun ingen natur har på mannfolk? Adolf blind og forelsket slår et slag for henne og oppreiser henne: Det er ingen feil i henne, det kaverer jeg for. Men du er alltid et svin og et register, Francis, du kan ikke se et skjørt uten å bli overstrømmende ....

Altmulig er ikke smed, men han er alt mulig, også smed.