Den tilvekst til vår kultur som landsmålet og landsmålslitteraturen gav oss, satte vi ikke alltid pris på. Ofte møtte vi den med en snobbete ringeakt.
Dette synet på landsmål er nu borte. Det viser seg bare i spredte tilfelle av tankeløshet.

Selvfølgelig finnes der overflødige fremmedord som vi bare bruker av narraktighet. Dem bør vi unngå. I sin tid var det udannet å tale om fødsel, det var krenkende for sarte følelser. Ettersom det var storken som kom med barna, måtte man ikke antyde at de var født; de hadde ingen fødselsdag, men en geburtsdag. Slikt sproglig juks må vi kvitte oss med.

Hvis ikke Storting og regjering i siste øyeblikk skulle forstå hvor det bærer hen med deres formynderskap, da har vi intet annet å gjøre enn å gå til direkte aksjon. Hvis ikke riksmålet blir anerkjent som et norskt sprog, likestillet med landsmålet, og hvis ikke skoleloven blir endret, slik at foreldrene får velge undervisningssprog for sine barn, da må jeg oppfordre til ulydighet, hvis begreper om rett og urett er fullstendig mørklagt.