Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er en samling små livsbetraktninger i verseform. Det får være opp til leseren å avgjøre om boken byr på humor ispedd litt alvor eller alvor presentert på en humoristisk måte.
Omtale fra forlaget
Er dette den beste boken fra Dag Evjenth siden bestselgeren hans Veien blir til mens du går deg vill? De som har lest den, ser ut til å være enige i nettopp det. Boken inneholder de beste versene fra Aftenpostens Aften-utgave, i tillegg til en del hittil upublisert materiale. I likhet med bokens forfatter, er årets utgave tykkere enn tidligere. Om boken byr på humor ispedd litt alvor eller alvor presentert på en humoristisk måte, er det opp til leseren å avgjøre.
Forlag Schibsted
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788251635103
EAN 9788251635103
Genre Humor
Språk Bokmål
Sider 144
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketÅ
gå
i fjell
er å gå
i seg selv.
Du legger en nesten utrolig vekt
på hvordan de reagerer.
Hvorfor er det så viktig å få respekt
fra folk du selv ikke respekterer?
Han forsynte seg grådig.
Tok et digert kakestykke.
Men skjebnen var ikke nådig.
Han ble kvalm av lykke.
Det enkle er ofte det vanskeligste.
Salt skal man ta
med måte, som alt,
og sukker skal man ta
med en klype salt.
Er høsten og fargene som har den har
en årstid av ypperste slag?
Eller skulle du ønske dette var
den første vinterdag?
Er vinteren verdt å vente på,
den beste tiden i hvert et år?
Eller er vinteren noe du må
mens du går og venter på vår?
Er du en som lengter mot vår
og som jubler når den kommer?
Eller håper du tiden går,
så det blir tid for sommer?
Er sommeren din favoritt,
kalenderens store trøst?
Eller blir du lei av den etter litt
og ser etter tegn til høst?
Det er vel ikke slik
at jeg fortier det.
Jeg tror det bare ikke
før jeg sier det.
Min glede ble til vrede.
Jeg forstod det.
Svakeste punkt tilstede:
Mitt eget hode.
Det er lett å famle, lett å ramle
når man skal fornye det gamle.
I blant bør noen gjøre seg bryet
med å forgamle det nye.
Et barn gikk til sin mor,
stod å klødde seg på haken
ville veksle noen ord
om denne viktige saken:
Åssen vet onkel Tor
at han har tresmak i baken?