Jeg tror du må leve gjennom barndommen fire ganger. Siste gang ved dødsleiet. Den andre gangen når du selv får barn. Tredje gang når kroppen svikter deg.

Jeg er inne på COS. Med sin kjølige luft og behagelige musikk kjennes butikken som en oase i forhold til det bråkete og trafikkerte krysset utenfor. En verden av orden og pastell. Jeg stryker med fingrene over skjortene i grovt lin og gensere i kasjmir. Drømmer om å bli en kommunikasjonsveileder med fargekode kalender og hvite silkeskjorter uten flekker.

Jeg har sett dronningen med bøttehattene, vaktene med børstehattene, beefeaterne i spillkortuniformene, politimennene i tøyseuniformene.

For å bli sikre i våre fordommer leser og lytter vi bare til dem som allerede tenker som oss. Og lar sinnet vårt vogges av falske historier og beroligende versjoner, fortolker virkeligheten i mytisk form og myter helt bokstavelig.

Often, he seemed to lose his concentration, to forget where he was, as if he had lost the sense of his own continuity.

Det er torsdag formiddag i midten av april i 1989. Ved titiden møter fem bevæpnede kriminalbetjenter fra København observatørgruppen fra PET på en parkeringsplass overfor Købmandsgården på veien mellom Helsinge og Frederiksværk. Observatørene kan bekrefte at Niels Jørgensen etter en tur til bakeren er på plass igjen i sommerhuset noen hundre meter unna.

"Jeg skal rive i filler ugla igjen!" - tenkte hunden i avmektig raseri. Så la den seg utmattet ned, og da den sto opp igjen, reiste pelsen seg plutselig ende til værs, hunden så likesom noen motbydelige ulveøyne der inne på badet...

Hunden slet øyeblikkelig skinnet av, borret hikstende tennene i krakaueren og slukte den i to glefs, slik at pølse og sne satte seg fast i halsen og den nær hadde slukt hyssingen òg. Jeg slikker hånden Deres om igjen, om igjen. Jeg kysser Deres bukser, min velgjører!