Meisteren Ma ; Polyfem forvandla

av Willy Kyrklund (forfatter), Hans Hamngren (illustratør) og Gunstein Bakke (oversetter).

Samlaget 2012 Innbundet

6 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Fred Uno Ljosland Huvenes' eksemplar av Meisteren Ma ; Polyfem forvandla

Lesetilstand

Leser denne nå

Hylle

Ingen hylle

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Polyfem forvandla er en montasje av korte prosastykker inspirert av blant annet greske myter, fabler, folkediktning og hinduistisk tradisjon. Mesteren Ma er en kinesisk vismann som lar seg slynge ut i retning månen og etterlater seg alle sine skrifter. Ytringene hans blir kommentert av den jordnære kona Yao og den saklige tørrpinnen Li.

Omtale fra forlaget

Bokdetaljer

Forlag Samlaget

Utgivelsesår 2012

Format Innbundet

ISBN13 9788252177671

EAN 9788252177671

Språk Nynorsk

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Linn T. Sunne siterer Meisteren Ma ; Polyfem forvandla av Willy Kyrklund (side 20)

02:02, 13. august 2012 Ingen har det som favoritt.

Munken Chao av ordenen K'i heldt i femti år på med å prøve å få ein stein til å halde seg på ei hylle som var for smal. Kvar gong han løfte steinen opp på hylla, fall den straks ned att, og kvar gong den fall ned, løfte han den opp att. Til slutt trøytna steinen og heldt seg på hylla.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

K. H. siterer Meisteren Ma ; Polyfem forvandla av Willy Kyrklund (side 21)

15:28, 15. november 2018 Ingen har det som favoritt.

Den tanken kjem iblant over meg, at om liding hadde vore muleg å beskrive, ville den liksom fått ein stad å ta vegen. No har den ingen stad å ta vegen. Det kjem iblant for meg at all denne lidinga som ikkje lèt seg beskrive, at den hopar seg opp ein eller annan stad og hopar seg opp og dannar ei umåteleg mengd med oppdemd energi som frisleppt kunne velte fjell over ende og drive fabrikkar, som kunne utrette noko aldeles forbløffande uhøyrt, slikt som enno ingen har høyrt tale om.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket