Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Forlag Walker books
Utgivelsesår 2010
Format Paperback
ISBN13 9781406326307
Språk Engelsk
Sider 240
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg har jo tidligere lest I'll Give You the Sun av Jandy Nelson. Den boka er fantastisk, så jeg måtte lese noen flere bøker av henne. Derfor bestemte jeg meg for å kjøpe The Sky Is Everywhere, som faktisk er debutromanen hennes. Jeg er utrolig glad for at jeg gjorde det, fordi jeg likte denne boka utrolig godt. Ikke like god som I'll Give You the Sun, men en god nummer to!
For å være ærlig, hadde jeg litt vanskeligheter med å komme inn i boka. Jeg var ikke ordentlig interessert i plottet enda, og jeg hadde ikke noen connection med karakterene. Vel, det endret seg drastisk! Etter hvert som karakterene og plottet utviklet seg, ble jeg mye mer investert i historien, og jeg begynte å like boka mye mer.
En av grunnene til at jeg ikke likte boka så godt på begynnelsen, var fordi jeg ikke brydde meg særlig om karakterene. Jeg vet ikke hvorfor egentlig, men det bare var slik. Men utover boka utviklet karakterene seg, og de virket mer ekte. Da likt jeg dem mye mer, og boka ble automatisk bedre. Så det sier jo at karakterene i en bok er utrolig viktige for om du kommer til å like boka eller ei.
Lennie, hovedkarakteren, hun forandret seg mest utover boka. Mange sier at hun er ganske irriterende, og tar mange dumme valg. Det gjør hun, men jeg likte henne for det. Jeg skjønte hvorfor hun tok valgene hun tok, og det er jo det viktigste, synes jeg.
Dessuten likte jeg veldig godt å lese om hvordan Lennie taklet døden til søsteren hennes. Det var jo en stor del av boka, og alt ble beskrevet veldig bra, synes jeg.
Som jeg nevnte, mener jeg at I'll Give You the Sun er bedre. Grunnen er jo at jeg ikke kom ordentlig inn i denne boka før på side hundre. Det var litt synd. Men begge bøkene er kjempegode, og har sikret seg plasser som to av favorittene mine. Det er litt synd at Jandy Nelson ikke har kommet ut med flere bøker. . .
Jandy Nelson er utdannet som poet, tror jeg, så The Sky Is Everywhere er den første boka hun har skrevet, fordi hun skrev alltid tidligere dikt. Men samtidig har hun skrevet mange dikt som er spredd utover i boka. Det synes jeg var veldig kult, og gjorde boka spesiell. Det er noe jeg kommer til å huske, for eksempel.
Nå er det ikke flere bøker av Jandy Nelson som jeg ikke har lest. Hun har bare publisert to bøker. Nå er det bare å vente på neste bok. Jeg håper virkelig at hun fortsette å skrive bøker, fordi hun er en utrolig god forfatter. Jeg anbefaler både The Sky Is Everywhere og I'll Give You the Sun på det sterkeste.
Opprinnelig publisert på bloggen min!
Egentlig terningkast: 3,5
For ikke så veldig lenge siden leste jeg I'll Give You the Sun av Jandy Nelson, og det er en av de beste bøkene jeg har lest i år. Derfor valgte jeg The Sky is Everywhere da jeg vant en giveaway på Instagram. For dere som ikke vet hva en giveaway er så er det når noen bestemmer seg for å gi bort noe, det er ofte snakk om bøker, til en som følger dem. Det kan være på Instagram, Tumblr, Twitter osv. Jeg var så heldig at jeg vant en slik giveaway og kunne velge en hvilken som helst bok jeg hadde lyst på. Jeg valgte The Sky is Everywhere.
Jeg har veldig blandede følelser om The Sky is Everywhere. Den har potensial til å være like god som I'll Give You the Sun, men for meg var det deler av historien som ødela det for meg. Det som ødela det for meg var at deler av historien handlet om et trekantdrama. Vær så snill... Trekantdramaer er bare utrolig kleine, og jeg synes ikke egentlig at de tilfører historien noe. Samtidig kan jeg ikke se for meg historien uten det. Jandy Nelson har gjennomført det bra, og det gir mening, men for meg ble det litt for kleint. Jeg gikk bare å ventet på at det verste skulle skje.
Ellers var det veldig mye som var kjempebra med The Sky is Everywhere. Boka er genialt skrevet, og jeg likte kjempegodt at noen av diktene til Lennie var tatt med. Jandy Nelson skriver kjempegodt, og jeg liker virkelig skrivestilen hennes. Hun bruker sammenlikninger jeg ikke har hørt før, og språket er spenstig og lekent.
"I watch them retreat into the theater arm in arm, whishing I had an eraser so I could wipe her out of this picture. Or a vacuum. A vacuum
would be better, just suck her up, gone. Out of his arms. Out of my
chair. For good."
I tillegg forteller Jandy Nelson veldig godt om det å miste en kjær person. Lennie har nettopp mistet søsteren sin, og vi følger Lennie mens hun prøver å takle dette. Jandy Nelson har selv opplevd et lignende tap og vet derfor hva hun snakker om. Det gjør at boka virker veldig troverdig, og denne delen av boka likte jeg supergodt.
Litt blandede følelser om The Sky is Everywhere, ja, og jeg vil nok heller anbefale I'll Give You the Sun.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
“The sky is everywhere, it begins at your feet.”
The first thing I notice is the sky, so full of blue and the kind of brilliant white clouds that make you estatic to have eyes. Nothing can go wrong under this sky.
It's such a colossal effort not to be haunted by what's lost, but to be enchanted by what was.
All I can do is love her, and love the world, emulate her by living with daring and spirit and joy.
Bails?
Yeah?
Is it so dull being dead?
It was, not anymore.
What changed?
I stopped peering over the ledge...
What do you do now?
It's hard to explain - it's like swimming,
but not in water, in light.
Who do you swim With?
Mostly you and Toby, Gram and Big,
with Mom, too, sometimes.
How come I don't know it?
But you do, don't you?
I Guess, like all those days we spent
at Flying Man's?
Exactly, only brighter.
All her knowledge is gone now. Everything she ever learned, or heard, or saw [...] I heard this expression once: Each time someone dies, a library burns.
There's not one truth ever, just a whole bunch of stories, all going at once, in our heads, in our hearts, all getting in the way of each other. It's all a beautiful calamitous mess.
My sister will die over and over again for the rest of my life. Grief is forever. It doesn't go away; it becomes part of you, step for step, breath for breath. I will never stop grieving Bailey because I will never stop loving her. That's just how it is. Grief and love is cojoined, you don't get one without the other.
There are people everywhere standing in line at the movies, buying curtains, walking dogs, while inside, their hearts are ripping to shreds. For years. For their whole lives. I don't believe time heals. I don't want it to. If I heal, doesn't that mean I've accepted the world without her?
I’ve never once thought about the interpretative, the storytelling aspect of life, of my life. I always felt like I was in a story, yes, but not like I was the author of it, or like I had any say in its telling whatsoever. You can tell your story any way you damn well please. It’s your solo.