2020
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Med "Effekten av Susan" har Peter Høeg skrevet en eventyrlig og heseblesende spenningsroman som handler om ærlighet i familien, i vitenskapen og i samfunnet.
Susan er 43 år, lektor i eksperimentell fysikk, mor til tenåringstvillinger og gift med Laban Svendsen. Hun har en forbløffende evne til å fremkalle oppriktighet, og mennesker betror seg spontant til henne. Det er effekten av Susan.
Men Susan har misbrukt sitt talent. En lang fengselsstraff truer. Hun får imidlertid tilbud om en siste utvei. Hun skal oppspore et kvinnelig medlem av en nedlagt kommisjon og få henne til å avsløre hemmeligheter med vidtrekkende konsekvenser. Ikke alle ønsker at sensitive opplysninger skal komme fram il lyset. mektige krefter begynner å puste Susan og familien i nakken.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788203370632
EAN 9788203370632
Språk Bokmål
Sider 364
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hovedpersonen er en prisbelønt fysiker, gift med Laban og mor til tvillinger. Dessuten er det velkjent for mange at hun har en personlighet som gjør at hun "trekker til seg" betroelser fra Kreti og Pleti. Denne "effekten av Susan" fører til at det "høyere embetsverket" henter henne hjem fra India, der hun står overfor en lang fengselsstraff, og lover fritt leide hvis hun oppsporer medlemmene av "Fremtidskommisjonen". Det er nemlig kommet en del av maktapparatet for øre at denne nå nedlagte kommisjonens arbeid brakte konklusjoner av største betydning for verdens framtid, men ingen har så langt greid å få tak i medlemslista eller noen av rapportene deres.
Susan starter jakten på nåla i høystakken, godt hjulpet av mann og barn, som alle er enestående begavelser på hver sine felt. Men samtidig viser det seg at sterke krefter prøver å forhindre at opplysninger om dette kommer ut i offentligheten.
Etter hver avsløres konspirasjoner og motkonspirasjoner som involverer toppsjiktet i dansk vitenskap, politikk, forsvar og finans, pluss hardkokte kriminelle som gjør grovarbeidet. Jeg gikk meg litt vill i persongalleriet til tider, må jeg innrømme.
Selve bakteppet er nok ikke tilfeldig valgt: Det handler om framtidsvyer som makthaverne ikke vil ha ut i offentligheten, av redsel for folkets dom.
Boka ble en veritabel sidevender for meg, trass i alle referansene til kvantefysikk og andre uutgrunnelige fagområder langt unna min komfortsone. Gang på gang havner Susan i farlige situasjoner, enten aleine eller sammen med mann og barn, men takket være fire superhjerner - pluss en liten håndfull gode hjelpere - styrer de klar av det meste.
Midt oppi alt dette blir det også plass til ekteskaps- og familiedrama, kanskje som et forsøk på å gi personene den dybden jeg synes de mangler? Tidvis fungerte det, men det ble litt i meste laget etter min mening.
Denne strevde jeg med å holde styr på hvem sem er hvem, og hva handlet den egentlig om?
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketBordet er det eneste jeg har igjen etter min far. Og jeg vil ikke ha noe annet. Når ens foreldre tar stor plass inne i en, skal man være forsiktig med å bo i skrotet deres.
Danmark har en gang vært et åpent land. Hvor en tannlege fra Amager Torv som var en beundrer av Stauning, fikk lyst til å si det til mannen selv og stakk innom Statsministerens kontor på vei hjem fra klinikken og ble budt på kaffe og endte med å trekke en tann ut av landsfaderen, sånn, inne på kontoret hans og uten betaling.
Det danske samfunn har en massiv mainstream. Hvis man følger den, får man medvind, man får fremdrift og en dytt i ryggen av å gjøre som alle andre. Det eneste man skal gjøre, er å få sin utdannelse før man er tredve, sikre seg en mann og noen barn og en villa fra man er tredve til man er førti, frasere alkoholforbruket, overleve midtlivskrisene, kritte skoene og være klar til, når barna flytter hjemmefra, å ta den siste lange spurten i det danske kappløpet som heter «den som har mest når hun dør, har vunnet».