Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanen rommer to historier: AnnaCi finner et mystisk brev til sin avdøde far, skrevet av en ukjent kvinne. Selv har hun en gift elsker som befinner seg på den andre siden av jordkloden. Oppdagelsen av farens "andre" liv får konsekvenser for hennes eget, og møtet med elskeren da han kommer hjem, blir annerledes enn hun hadde tenkt seg. Den gamle historien gir perspektiver til nåtidshandlingen, begge handler om menns angst for en betingelsesløs hengivenhet i forholdet til en kvinne.
Omtale fra forlaget
Romanen rommer to historier: AnnaCi finner et mystisk brev til sin avdøde far, skrevet av en ukjent kvinne. Selv har hun en gift elsker som befinner seg på den andre siden av jordkloden. Oppdagelsen av farens "andre" liv får konsekvenser for hennes eget, og møtet med elskeren da han kommer hjem, blir annerledes enn hun hadde tenkt seg. Den gamle historien gir perspektiver til nåtidshandlingen, begge handler om menns angst for en betingelsesløs hengivenhet i forholdet til en kvinne.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1997
Format Innbundet
ISBN13 9788205253643
EAN 9788205253643
Serie Månedens bok
Språk Bokmål
Sider 200
Utgave 2
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er min andre Märta Tikkanen-bok, og hun skuffer ikke! Personlige Anliggender er delt inn i tre deler; Jeg vil ikke ville mer enn du, Hvordan kom vi gjennom dette lange året og Snart ville alt være for sent. Rammefortellingen og bokas første og siste del handler om journalisten AnnaCi. Hun har et forhold til en mye eldre og gift medarbeider. Han er bortreist og for å døyve savnet i ukene og månedene de er fra hverandre, velger AnnaCi å skrive brev til elskeren, brev hun ikke vil sende. Disse brevene bærer preg av å være en slags dagbok for henne og den første delen av boka består mer eller mindre av tankerekker og små tekstfragmenter der AnnaCi prøver å utforske sine følelser, samtidig som hun sier noe om ting som skjer rundt henne. Hun er svært ambivalent i forhold til mannen hun elsker, hun vil både ha ham og støte han fra seg.
For øvrig vil jeg aldri binde deg på noe vis. Jeg skal i det minste sørge for at linen blir så lang at du ikke merker den.
Jeg lengter slik etter deg at jeg ikke vil at du skal komme.
Faren til AnnaCi, Lorentz, døde da hun var svært ung. Foreldrene hadde et anstrengt forhold og heller ikke AnnaCi er spesielt nær sin mor. Etter faren har hun arvet et hus, Norrgård, her søker hun tilflukt i blant. Under ett av oppholdene finner hun en tegning av en elg og et brev skrevet av faren til C. AnnaCi blir interessert og prøver å finne ut hvem denne C er.
Bokas midtdel handler om faren og hans opplevelser, skrevet med farens egne ord. Det er en ulykkelig mann tidlig i femtiårene vi møter, som strever med skyldfølelse etter at hans elskede døde i ung alder. Den mye yngre kona Ulla har han ikke et godt forhold til, men han elsker sin datter svært høyt. Lorentz har på mange måter skjermet seg fra kjærligheten helt siden kjæresten hans døde da han var i tjueårene. Så møter han C og livet blir aldri det samme.
Jeg synes romanen er svært godt skrevet. Spesielt ble jeg grepet av den første delen der vi møter AnnaCi. Det var rett og slett noe ærlig og ekte over hennes tanker og refleksjoner. Jeg likte også oppdelingen av boka og det at vi blir kjent med både far og datter. Noe av det mest interessante var for meg å finne likhetene mellom de to og se fellestrekkene mellom dem og deres forhold til andre. Dette blir slett ikke min siste bok av Tikkanen. Anbefales!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHun ville ikke eie meg, sa hun, ikke meg og ikke noen annen. Hun hadde lånt meg, av det store liv.
Det tok lang tid, og kanskje var det der feilen lå, både i at det varte så lenge og at det virket som om det var for sent allerede da det endelig skjedde.
Hva skal man gjøre med kjærlighetssyke hjerter, sa han og sukket.
Jeg lurer på hva slags litteratur han leser, egentlig.
Jeg har tenkt så mye på deg at jeg har slitt ut ansiktet ditt og mistet det. Jeg minnes ikke hvordan du ser ut.
Virkelighetsfortolkning, det er det språket er. Som journalistikken, så klart, man burde snu og vende ikke bare på alt man hører men også på hvert ord man taster inn. Og ikke minst på det man lar være å si.
Det snødde og jeg var så forelsket i deg at jeg danset rundt deg på fortauet, du hevdet at et menneske som snart fyller 24 er for gammel til å hoppe rundt på offentlig sted på den måten. Jeg kommer aldri til å bli for gammel til å være akkurat så glad jeg vil også i bena, hvor som helst bare du går ved siden av meg.
Jeg vet ikke hva som er verst - at en annen allerede har sagt det jeg forsøker å si. Eller at det jeg har vært med på og tenkt og kjent har hendt før.