Krig er aldri rettferdig.

Jeg har hørt at det Saudi-Arabia tjener på olje på èn dag, ville vært nok til å bygge et hjem for hver eneste palestiner i Israel og resten av Midtøsten. Men ikke forvent at det saudiarabiske kongedømmet noen gang kommer til å skrive ut den sjekken.

Den unge storbyen Dubai vokser i vill fart, og minner mest om en tenåring som jobber hardt for å kvitte seg med fortiden og få anerkjennelse fra sine likemenn. "Fortiden" begynte i år 630 e.Kr. da islamske erobrere la de arabiske emiratene under seg. Krigerne var sendt av selveste Muhammed, og sjeikene som satt med makten, hadde ikke noe å stille opp med mot styrken og aggresjonen deres. Derfor omvendte innbyggerne seg til den nye religionen for å overleve.

Jeg så på religion som en slags gift. Bare se på Midtøsten, tross alt. Den går opp i limingen enda en gang, fordi religionen alltid ser ut til å havne til sengs med politikken. Resultatet har en tendens til bare å bekrefte det ordtaket vi har i disse traktene: "Når du blander religion og politikk, får du politikk." Dårlig politikk, vil jeg føye til.

Situasjonen mellom israelerne og palestinerne har gått i vranglås. Jødene fortjener en trygg stat. Palestinerne trenger skikkelige hjem. Israelske barn i nærheten av grensen mot Gaza må ofte gå på skole i bomberom. Muslimske fanatikere bruker palestinere for å terrorisere. Palestinerne lever under begredelige forhold i flyktningeleirer.
Hatet som ekstremistene har mot Israel, er grenseløst, men samtidig bryr de seg heller ikke om folket i Gaza. De ser dem som brikker i et spill.

Takket være Guds folk ødela tre religiøse kulturer alle forsøk på å oppnå enhet. Sunnier, shiitter og kurdere. Muslimer som drepte muslimer i tusentall, hadde forpestet det en gang så storslagne babylonske folk. Og for å bevise hva da? Hvem av dem som fulgte Koranen mest til punkt og prikke? Eller hvem som elsket profeten Muhammed mest?

I Mosul i Irak ga ISIS de kristne fire valg: konverter til islam, betal en umulig stor jizya (skatt), reis din vei eller dø.

Jeg tror vi alle vet at det er penger og politisk makt Hamas egentlig kjemper for. Lederne deres gjør seg rike på å posisjonere seg som de store 'sionistknuserne', men samtidig kjøper de øverste lederne seg store strandvillaer. De finner bare fram den muslimske troen sin og tørker støvet av den når de selv kan tjene på det.

Vi likte ikke å være under Saddam Hussein. Vi hatet ham, så klart. Men det skal han ha: Det var orden, det var regler og det var konsekvenser - skikkelige konsekvenser! - for dem som brøt lovene og reglene hans.

Det ville være langt bedre for den syriske økonomien om president Bashar al-Assad og alawittene klarte å holde på makten. Assad-familien visste hvordan de skulle tøyle fanatiske muslimer.
Hafez al-Assad, Bashars far, hadde styrt Syria med et intrikat system av hemmelig politi som infiltrerte alle samfunnslag. En gang hadde han jevnet byen Hama med jorden og drept tusenvis av sunnier som gjorde opprør mot ham. Alt for å holde på makten. Massakren hadde tatt noen få dager, og den hadde den effekt han ønsket: Syria ble en arabisk versjon av en jernteppenasjon. Ingen våget å kaste stein på den nådeløse lederen.