Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Boka inneholder en rekke sitater fra: Ole Brumm, Huset på Bjørnehjørnet, Da vi var veldig små, Nå er vi seks. Samlet og inndelt i emneområder.
Forlag Gyldendal Tiden
Utgivelsesår 1998
Format Innbundet
ISBN13 9788247805183
EAN 9788247805183
Språk Bokmål
Sider 154
Utgave 3
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketTenk om et tre veltet og vi var rett under det? sa Nasse Nøff. Tenk om det ikke veltet, sa Brumm, da han hadde tenkt seg om en stund.
For når man er en Bjørn med bare en Liten Forstand, og man Tenker på Ting, så er det ofte at denne Tingen kjennes så mye lurere ut når den er inne i det enn når den kommer ut og andre kan se på den.
Ole Brumm
Plutselig stanset Brumm og pekte
opphisset fremfor seg: «Se!»
«Hva?» sa Nøff og hoppet i væ-
ret, og for å vise at han ikke hadde
hoppet fordi han var redd, fortsat-
te han et par ganger til, som om
han drev gymnastikk.
«Du burde skrive Gratulerer med dagen på den,» sa Ugla.
«Det var akkurat det jeg ville spørre deg om,» sa Brumm, «for stavingen min er Sjanglete. Det er en bra staving, men den sjangler, og bokstavene faller ned på feil steder. Kan du være så snill å skrive ‹Gratulerer med dagen› for meg?»
Nøff gikk forsiktig nærmere Brumm bakfra. "Brumm," hvisket han. "Ja, Nøff," sa Brumm. "Ingenting," sa Nøff og tok labben hans. "Jeg ville bare være sikker på at du var her."
Brumm visste hva han mente, men siden han var en Bjørn med Bare Liten Forstand, så kunne han ikke finne de riktige ordene.
"HVis jeg ikke tar feil," sa Ole Brumm, "så betyr det hullet at her bor Petter Sprett. Og Petter Sprett, det betyr hyggelig selskap, og hyggelig selskap betyr mat, og det betyr også at det blir en god dag".
“Hei Tussi!”, sa Ru.
Tussi nikket dystert til ham:
“Det begynner nok snart å regne,” sa han. “Bare se!”
“Det snør, det snør, tiddeli bom -”
“Tiddeli hva for noe?” spurte Nøff.
“Bom,” sa Brumm. “Det er der for at sangen skal bli god å synge.
Det er det det gjør, tiddeli bom -”
“Jeg synes nettopp du sa snør?”
“Ja, men det var før.”
“Før tiddelibommet?”
“Det var et annet tiddelibom det, Nøff,” sa Brumm.
Nå synte han det begynte å gå litt i surr.
Brumm så på de to forlabbene sine. Han visste at den ene var den høyre, og han visste at hvis han bare kunne finne ut hvilken som var den høyre, så var den andre den venstre. Men han kunne aldri huske hvordan han skulle begynne.