Jeg har tenkt mer, og det skulle ikke så mye til før jeg kom på An-Magritt i "Nattens brød", - så tøff og sart og renskåret! Mens Kristin i "Kristin Lavransdatter" nok ikke når opp som noen heltinne, dertil var hun for langsint og opptatt av synd og skyld, - men jeg er jo veldig glad i bøkene om henne:)
Og så oppdaget jeg at jeg har en heltinne av nyere tid: den unge journalistspiren i "Barnepiken", - ei flott jente som vokste ut av sitt oppvekstmiljø! Jeg har ikke boken for hånden og husker ikke navnet, men jeg har veldig sansen for henne!
Ellers kom jeg på at Arnhild Skre jo har skrevet en artig bok, "Heltinner jeg har møtt", som handler om alle hennes litterære heltinner fra barnsben og inn i en tenkt alderdom som miss Marple:) Den gir et gjenkjennelig tidsbilde av den utviklingen som har skjedd, både i et pikesinn og i samfunnet, gjennom de siste 60 årene, - anbefales!
I tillegg til de bøkene Lillevi nevner nedenfor, finner du også de fire bøkene som tilsammen utgjør "Nattens brød" av Falkberget i Århundrets bibliotek. Det er bøkene An-Magritt, Plogjernet, Johannes og Kjærlighetens veier. De er absolutt lesverdige!
Og da må jeg jo nevne at også "Nattens brød" med "An-Magritt" som første bind - også dette Falkberget - kan anbefales på det aller varmeste(!), - med den mest bunnfrosne kuldeskildring jeg har lest!
Jeg leste Falkbegets samlede fra bind 1 og t.o.m. Christianus sextus i forfjor vinter. Da sa det plutselig stopp - orket ikke mer kulde, sult og slit (selv med all varmen og kjærligheten ispedd).
Kanskje tiden er inne for å gå videre, å gjenlese Nattens brød.
Og min dårlige samvittighet er at jeg ikke har lest "Christianus sextus", den står stadig på vent. Jeg har inntrykk av at den er mer en kollektivroman uten så klare hovedpersoner som i "Nattens brød" (og derfor ikke er så fristende), - men jeg vet ikke om det bare er innbildning?
Jeg har lest "Nattens brød" flere ganger, - i hvert fall første bind, men det begynner å bli en stund siden nå, og Chr. sextus står klart foran i køen.
"Den fjerde nattevakt" fikk jeg til jul da jeg gikk på gymnaset, og den gjorde et dypt inntrykk! Og siden har jeg alltid fått julefølelse av å høre om den;)
Veldig hyggelig og fint om du forskyver planene og blir med, gretemor! Artig at du allerede har bestemt deg for å gjenlese Nattens brød. Jeg er faktisk usikker på om jeg i min pure ungdom leste hele verket eller bare deler av det.
Se forslag i innlegget til Strindin. En måned per bok - for kort, for lenge eller passe?
Her er en leseplan for de som vil delta i felleslesingen av Falkbergets Nattens brød:
Flere som vi være med :-)
God lesing!
Så hyggelig, Ingri! Håper du vil like Nattens brød :-)
Jeg tok en kikk hos Bokkilden, de har bøkene som lydbøker. Hildegunn Eggen leser - og leser godt.
Her er tråden for innlegg om An-Magritt, første bind i Falkbergets verk Nattens brød. Alle synspunkter og kommentarer er velkomne!
Noen stikkord kan være:
- språket
- person- og miljøskildringene
- handlingen
- det religiøse og det mytiske
- bokens relevans i dag
- forfatterens (mulige) slektskap med Victor Hugo
Vi er i Gauldalen mellom Røros og Trondheim, ved elven Gaula. An-Magritt kjører malm fra Arvedal gruve til Cornelia smeltehytte, der malmen blir smeltet og kobberet utvunnet.
Hvis du vil se hvor Malmveien går, og An-Magritts rike er, ligger det et kart her.
Sitater fra An-Margitt finner du her og her.
God lesing alle sammen!
Tittelen på verket, eller tetralogien, som jeg nettopp har lært meg at det heter, er interessant. Johan Falkberget ønsket ikke selv å gi noe svar på det, da han ble spurt når boken kom ut. Han kalte den en enigma. Det finnes mange religiøse temaer, motiver og symboler i bøkene, så det er lett å tenke at Nattens brød også henspeiler på det.
"Jeg er livets brød," sier Jesus. I bibelen kan vi også lese om "å gjøre sten til brød.", noe gruvearbeiderne gjorde i helt bokstavelig forstand. Brød ble ofte sett som et symbol på livet, og det passer kanskje også i denne sammenhengen.
Når det gjelder "natt", så er det kanskje ikke mer komplisert enn at "natten" står for de onde, mørke kreftene i livet. Falkberget kan også ha slått to fluer i en smekk, da natten ofte var gruvearbeiderens arbeidstid. Nattens brød gir i såfall en dobbelt mening. Men først og fremst tror jeg "Nattens brød" symboliserer motsetningene mellom liv og død, mellom de mørke og lyse kreftene i mennesket.
Tittelen på det første bindet "An-Magritt", leste jeg på arkivverket.no at Johan Falkberget fant i kildematrialet fra Røros Kobberverk. Lønningsbøkene er intakte fra tilbake til 1690, og han brukte mye tid på disse gamle skriftene. Det skal ha vært en kvinnelig malmkjører som sto som modell for An-Magritt.
Andre som har noen tanker?