Bokelskere.no

Jeg forventet et slikt svar, men jeg er helt uenig med deg. Hvis en skal gi terningkast kun til de bøkene en leser ferdig, må det naturlig nok bli nesten ingen bøker med dårlige terningkast. Hvis en bok ikke fenger etter 200 sider, da fenger den ikke. Liker du verken "komposisjonen" av boken og heller ikke handlingen , mener jeg en er i sin fulle rett til å si ifra også via terningkast.

Hvis det du sier stemmer overrasker det meg, men er det det som er den gjengse oppfatning skal jeg legge meg flat. Trodde det var mest vanlig å fullføre bøker unansett hvor dårlig en liker dem.

Hvorvidt folk gidder å sette lave terningkast har jeg ingen formening om. Det er vanskelig å putte alle inntrykk inn i ett kast. Jeg setter ikke selv så ofte terningkast, og bryr meg ikke så mye om de dårlige. De gode setter jeg fordi jeg ønsker å anbefale. De dårlige får folk avgjøre selv. Jeg ser jo at min smak ikke alltid samsvarer med andres, og jeg anbefaler etter leseopplevelsemetoden. Har boken gitt meg en god opplevelse gir jeg høyt terningkast.

Heisan ! Da er du snart ferdig med første del av boka der jeg avbrøt. Jeg leste 207 sider for å være helt nøyaktig ! Godt vi er forskjellige. Jeg synes det var herlig å hoppe over til en annen bok der jeg riktig kunne drømme meg bort til en helt annen verden. Kos deg videre med boka. Du bør vel kanskje gi terningkast for å veie oppfor min to`er :-)). Hehe - :-))

Ja, visste at du likte boka " Den glemte hagen" Astrid ! :-)

Tror kanskje du ville likt de to bøkene "Shadowbrook" av Beverly Swerling. Historisk roman fra midten av 1700-tallet i Ohio-området i Nord-Amerika. Her er mye av handlingen fra plantasjen Shadowbrook under sjuårs-krigen som også er kalt Indianerkrigen. Disse bøkene ga jeg terningkast fem da jeg synes handlingen var veldig interresant og historien er i det hele tatt velskrevet. Mange navn !! Men det gjør ikke noe, foran i boka er der flere sider med oversikt over personene. Veldig bra bøker ! :-)) Vi snakkes ! :-)

Jeg forstår hva du mener, men er ikke enig. Jeg har , og er sikkert ikke den eneste som har, fullført bøker jeg ikke synes hadde så mye å by på, men jeg leste dem ut fordi de var lettleste, var anbefalt eller hadde et relativt greit innhold som drev handlingen. Disse bøkene ville fått lavt terningkast hadde jeg giddet å anmelde. Men hvis en er opptatt av gjennomsnitt forstår jeg at det kan bli feil. Mitt råd blir da- Ikke bry deg om det. Statistikk lyver. Gå heller inn på den evt de leserne du har noenlunde lesesmak som og se hva de skriver.

Jeg venter nok med å gi den terningkast til jeg er ferdig;-) Jeg har opplevet at jeg kan skifte mening om en bok underveis, begge veier!

Og selv om jeg storkoser meg hele veien, er jeg ikke sikker på om jeg vil gi den terningkast seks, - hva skulle jeg da gitt "Besettelse" som er merkbart i en annen klasse?

Forøvrig synes jeg at det at boken beveger seg på flere tidsplan nettopp er med på å gjøre den fascinerende! At man "er" på de samme stedene til forskjellige tider gir en sterk opplevelse av tidens gang. Samtidig blir utvikling og sammenhenger tydeliggjort når en bok handler over et så stort tidsspenn, - det gjelder bare å holde tungen rett i munnen og huske på hvilken liten pike det er snakk om når!

I denne historiske romanen fra Russland møter vi Sasjenka som 16-åring i St. Petersburg i 1916. Hun har vokst opp som et forsømt barn av en fjern far og en livsnytende mor. De er, sin jødiske herkomst til tross, omtrent for adelige å regne, og pleier omgang med tsaren og Rasputin. Da dette forsømte barnet tas under onkelen Mendels vinger, og han introduserer henne for Marx´ lære, er Sasjenka mer enn lærevillig. Endelig betyr hun noe, endelig kan hun gjøre nytte for seg.

Tsarfamiliens fall og det vi i dag kjenner som den russiske revolusjon, nærmer seg. Men opprørerne lever et meget farlig liv! Og selv om Sasjenka er en ung kvinne, havner hun raskt i klørne til tsarens etterretningsvesen.

I 1939 er Sasjenka en middelaldrende, gift kvinne med to barn. Fremdeles er hun en vakker kvinne, men under kommunismen har personlige forhold og hensyn måttet vike for partiets skyld. Alle har å gjøre sin plikt, og selv ikke ekteskapet hun har inngått med Vanja er basert på annet enn plikt. Han står Stalin nær, og jobber i det hemmelige politiet. Hele tiden opplever de at venner og bekjente forsvinner. Fordi partiet er ufeilbarlig regner de med at dette var enda noen falske mennesker som hadde båret masker. For ingen ble forfulgt uten at det forelå en grunn til det! Men om Sasjenka ikke nærer de varmeste følelser for sin mann, elsker hun sine to barn over alt på jord!

Så skjer det fatale at Sasjenka forelsker seg og innleder et lidenskapelig kjærlighetsforhold til forfatteren Benja Golden. Så intenst lykkelig har hun aldri vært i hele sitt liv! De kan rett og slett ikke få nok av hverandre. Og med ett fremstår alle ofrene hun har foretatt for kommunistpartiet så langt i livet som nærmest meningsløse. En tilfeldighet fører imidlertid ikke bare henne, men også ektemannen og elskeren over kanten av stupet. Alle tre arresteres og anklages for konspiratoriske handlinger, herunder spionasje. Og det som følger er så gruoppvekkende at dersom det aldri hadde skjedd i kommunismens Russland, ville jeg ansett det som spekulativt fra forfatterens side å skrive om det på den måten han gjør. Uten at jeg vil si at han "gasser" seg i tragediene ...

På midten av 1990-tallet får en ung historiker - Katinka - i oppdrag å lete i Sovjets hemmelige arkiver etter spor som kan forbinde den aldrende Roza med hennes ukjente russiske familie. Hvem er Roza? Hvor ble det av broren Carlos? Og er foreldrene døde eller i live?

Boka er delt i tre tidsepoker og forteller historien om tiden før den russiske revolusjon, tiden rett før den andre verdenskrig og forholdene etter kommunismens fall på midten av 1990-tallet. I flere bokanmeldelser jeg leste før jeg begynte på denne boka, fremheves det at språket er så dårlig. Jeg var derfor spesielt oppmerksom på dette mens jeg leste boka. For det første opplevde jeg språket som helt greit. Jeg synes ikke forfatteren brukte så mange klisjeer heller. Derimot opplevde jeg at forfatterens fortellerstil kanskje ikke var så litterær, men mer oppramsende i stilen. Og når jeg vet at dette er hans debutroman og at han tidligere kun har skrevet dokumentarer, så er det vel nærliggende å beskrive hans skrivemåte som litt dokumentarisk i stilen. Jeg må uansett legge til at ikke én gang ble jeg sittende og irritere meg over språket! Kanskje skyldes dette at jeg ble helt oppslukt av boka?

Etter en litt treg start ble jeg altså fullstendig bergtatt av historien. Spesielt den delen av boka som omhandler forholdene før andre verdenskrig gjorde et sterkt inntrykk på meg! I denne historiske epoken under Stalin var paranoiaen så utbredt at ingen kunne føle seg trygge. Forfatterens kunnskaper både om Russland generelt og denne perioden spesielt samt hans evne til å beskrive den frykten enkeltmenneskene levde med, synes jeg er imponerende. Jeg kommer nok til å være på utkikk etter bøker som omhandler forholdene i gulagene etter å ha lest denne boka. Det er nesten ikke grenser for menneskenes ondskap - særlig ikke når tortur og groteske avhørsmetoder er satt i system og legitimert av et totalitært regime! Historien gjorde tok ganske enkelt innersvingen på meg! At boka er mursteinlignende i formen ... det glemte jeg relativt fort. Jeg lærte mye om Russlands historie gjennom å lese denne boka.

Terningkast fem.

Takk skal du ha! Min ferskeste anbefaling er Bojers "Vår egen stamme", for den har jeg nettopp lest ferdig, og den får terningkast seks av meg... Men som du vel har sett, er det masse på listen som ikke jeg heller har lest - så jeg har funnet nye fristelser, jeg også! :-)

Jeg har lest denne boken i forbindelse med lærerutdanningen på Høgskolen i Bergen, i faget norsk språk. Det føles i utgangspunktet veldig merkelig å gi en bok som kun dreier seg om grammatikk terningkast 6 - men det fortjener den! Boken er så godt bygget opp og så god til å forklare kjernen i begreper og regler at det er en uvurderlig hjelp i språkfaget.

Tror nok vi er enige, ja! Svært mange av McEwans bøker vil jeg gi terningkast seks. Da jeg ga "Solar" terningkast fem, lurte jeg på om jeg kanskje var litt for streng. Dvs. at jeg i bedømmelsen av boka sammenlignet den med alt det andre emminente McEwan har skrevet fra før av, og om jeg ville nøyd meg med en femmer dersom dette var den første boka av ham jeg kom over ... Jeg vet ikke helt. Uansett en veldig bra bok!