Bokelskere.no

The forgotten garden er en typisk Morton-historie med flere historier fra både fortid og nåtid, som flettes sammen til én. Det er forfatteren Eliza Makepeace's historie, den eldre damen Nell; som ble forlatt på en båt fra England til Australia som liten, og Cassandra, Nell's barnebarn, som er den som skal løse mysteriet. Det er en svært spennende historie med mange hint og frampek underveis. Når man tror man vet svaret på gåten, dukker nye fakta opp på bordet, og man må igjen ta en runde i tankeboksen.

Jeg elsker slike historier, og synes boka var en fornøyelse. At forfatteren har flettet inn Elizas eventyr i boka synes jeg var et godt og fint trekk, for de var nydelige. Morton har et flott språk, og jeg kjedet meg ikke et sekund da jeg leste! Likevel likte jeg bedre The House at Riverton, uten at jeg helt kan sette fingeren på akkurat hva det var. Men dette er uansett en bok som engasjerer og trollbinder, så den kan absolutt anbefales for alle som liker slikt!

I dei seinare åra har det kome ein del såkalla grafiske romanar, eller "teikneserieromanar", i bibliotek- og bokhandlarhyllene. Eller kanskje me rett og slett skal kalla dei "biletromanar"? Bøkene er gjerne berekna på ungdom og vaksne, og kan vera like innhaldsrike og krevjande som ein "ordentleg" roman. Ein grafisk roman kan gje deg ei oppleving utanom det vanlege.

Ein favoritt for mange er Jason sine bøker. Dei finst det fleire av. Jason er ein norsk teikneserieskapar som har gjort stor suksess på den utanlandske bokmarknaden, ikkje minst i USA der han har vore nominert til ei rekkje viktige prisar. Den karakteristiske hunden som går att i bøkene hans er lett å forhalda seg til. Historiene er minimalistiske, dvs. at det ikkje finst overflødige ord eller teikningar i dei. Bøkene til Jason har ei eiga stemning som du lett blir hekta på. Eit av meisterverka hans er "Jernvognen" frå 2003, etter den klassiske krimromanen av same namn som vart skrive av Stein Riverton i 1909. Jason har ikkje laga ei erstatning for boka, men ei tolking av den. Her har han makta å skapa den same uhyggelege stemninga som i romanen. Finn fram til ei av Jason sine bøker - du vil snart slutta deg til skaren av fans.

Ein annan sterk biletroman, om enn på eit ganske anna plan, er den amerikanske boka "Husfred" som kom på norsk i 2007. Det dreier seg om ein sjølvbiografisk historie om ei jente som etter kvart oppdagar at ho er homofil, og som også finn ut at faren hennar er det. Men medan ho sjølv godtek legninga si og står fram som lesbisk, vert faren sitjande i skapet - eit skap han byggjer eit heilt hus rundt. Han driv nemleg med ei manisk restaurering av det gamle huset dei bur i og fiksar opp den store eigedommen deira - og han byggjer dessutan opp eit imponerande bibliotek, både kva bøker og interiør angår. I kjellaren held døden til, i form av gravferdsbyrået han driv (som i "Six feet under"). Det er ein heim kor husfreden rår, i ironisk tyding av ordet. Far og mor snakkar lite saman, dei viser aldri kjærleik til kvarandre - og unngår fysisk kontakt med dattera. Alt handlar om å byggja ein praktfull eigedom og restaurera huset - halda ein "fasade" - medan han lever ut legninga si i skjul, noko som får tragiske følgjer både for han sjølv og andre. Far og datter finn etter kvart fram til kvarandre på eit vis, gjennom litteraturen - men for seint. Han vert påkøyrd av ein lastebil og drept. Skuldast det ei ulukke - eller er det sjølvmord? Og dattera tenkjer: om no far hadde levd ut legninga si, ja, då eg ville eg neppe vore fødd.. Boka er teikna og skrive av kunstnaren Alison Bechdel, og vart kåra som årets bok i USA 2006. 

Teikningane, forteljarmåten og stemninga - og lengda - minner mykje om Craig Thompson sin bestseljar "Tepper" (på norsk 2006), som er ei romantisk historie om den første store kjærleiken.  Også denne biletromanen er delvis sjølvbiografisk . Hovudpersonen veks opp med sin bror i ein religiøs familie. Han tenkjer på å bli prest. På ein kyrkjeleir møter han Raina. Den vare og vakre skildringa av den intense forelskinga mellom dei to er sjeldan kost. Samstundes vert det også fortald ei anna historie, om den evnerike hovudpersonen sin kamp for å bli kunstnar og lausriving frå familien. Mange som har lese "Tepper" seier at det er den finaste boka dei har lese.

Jeg har hatt Tilbake til Riverton stående lenge. Kanskje jeg skal lese den snart? Jeg bare frykter kanskje at det er litt for mye chick lit for meg?

Så rart, jeg syntes de bøkene var ganske forskjellige. Har lest bok nr 1 og 3 av Morton. "Tilbake til Riverton" likte jeg forsåvidt, selv om den var irriterende på slutten, men "The distant hours" var bare utrolig treg, tunglest og overlesset....syntes jeg, da, jeg vet at mange slukte den! :) Smaken er forskjellig. Disse minnet meg om føljetongene i ukebladene da jeg var tenåring, dvs for tredve år siden....(huff! som tida flyr!) "The help" /Barnepiken virket mer "seriøs", dvs skrevet med tanke på mer enn ren underholdning. Men den var også grei, ikke noen yndlingsbok... Interessant at du synes de er samme sjanger. Hm... JEg vet ikke helt hva jeg mener med ukebladsroman heller, dvs - jeg vet jo ikke noe om hvordan ukebladsromanene har utviklet seg siden tidlig åttitall, så betegnelsen er ganske upresis!

Jeg har hatt lyst å lese alle Kate Morton sine bøker. Men En svunnen tid har pirret min interesse enn de andre. Et brev som kommer femti år forsent og Moren har en hemmelighet som ingen vet om og som påvirker forholdet til dattera klinger godt i mine ører.

Boken er en parallell historie og veksler mellom nåtid og fortid. Historien fra nåtid er fra 1992-1993. Den handler om datteren til Meredith, Edie som finner kjapt ut at det er hemmeligheter og prøver å løse mysteriumene. Historien fra fortida er ca. fra 1939- 1941. Her møter vi flere sentrale karakterer i boka og de har hvert sitt kapittel med unntak av siste del i boken. Vi får innblikk i deres liv.

Jeg vil si litt om familien Blythe på Slottet Milderhust. Percy irritert vettet av meg. Hun var etter min mening inngrodd, sjefete og utrolig sjalu akkurat som sin far. Det virket som forfatteren prøvde å rettferdigjøre ho i siste del av boken og ville at leseren skulle synes synd på ho. Jeg misliker ho fortsatt etter å lest boken. Det er bare en beskyttelse som jeg liker og som rører meg veldig. Men jeg synes litt synd på ho. Sally (safey?, jeg glømmer fort navn) og Juniper likte jeg veldig godt. Jeg synest fryktelig synd (mer enn Percy) på dem som har en slik søster og far. Men begge forvirrer meg og jeg har også noen spørsmål ved dem. Jeg forstår dem ikke helt. Men allikevel tror jeg ikke noen av dem har fått det livet de ønsker grunnet familiens forventninger. Faren sliter med psykiske problemer og det skal tydeligvis Jupiner arvet. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor Juniper er blitt sånn for hun var helt annerledes i fortida etter mi mening. Hvis noen lurer på hvor er mødrene så er alle døde. Selv om Karakterene kunne være irriterende trakk det ikke ned boka på noen som helst måte. Jeg må også tilføye at det var vennskap og kjærlighetsforhold som både rørte og smeltet meg...

Boken har mange hemmeligheter. Heldigvis er ikke noe forutsigbar. Det blir trekt i mange tråder og et spor kan lede til så mye. Her var det masse gjettinger. Mange stemte ikke og noen var litt annerledes. Det kom også fram ting du ikke hadde forventet. Men det var ikke alt man ble klokere på (les: fikk ikke klart svar). Jeg vet ikke om jeg er dom eller om forfatteren var ute etter å lage mer mystikk. Jeg blei forvirra og det er ting jeg lurer på. Mens andre ting igjen tenkte jeg dette stemmer jo ikke for det sto jo noe annet før. Men det stemte siden karakteren i boka sier det. Men det er jo mulig at jeg ikke har fått det med meg. Men det kan også være at jeg har forventninger som er automatisk og disse slår inn også i bokverden. Det er forventninger jeg ikke er så fornøyd med. Så takk til den boken som har gjort meg obs på det og jeg skal prøve å forandre på det. Men alt i alt gjorde alle hemmelighetene boken ulidelig spennende!!!!!. Jeg hadde nesten problemer med å ikke lese fort nok for det var ting jeg BARE MÅTTE vite….

Ellers skriver forfatteren varmt og vakkert om lesing, favorittbøker og skriving. Selv om jeg ikke skriver fortellinger eller bøker. Så synest jeg hun tar opp viktige ting med det å skrive. Det er helt fengslende på en ufattelig gode måte å lese om bøker som betyr så masse for en leser og som kryper inn under huden. En del mystikken i denne boken har med bøker å gjøre. Det var bare sååå spennende. Alt forfatteren hadde med om litteratur er med å gjøre at boka er fantastisk.

Jeg føler at det ikke var så mye negativt med boken. Det jeg likte minst med boken var slutten. Den var etter min mening heseblesende og et hastverk. Det virket nesten som forfatteren hadde fått utdelt på forhånd et visst sideantall på boka. Jeg holdt på å bli gal av stadig skifting av synsvinkler og masse avsnitt. Ellers synes jeg forfatteren burde ha årstall med hvert kapittel og ikke bare noen.

Jeg har stått lenger enn langt på bibliotekets venteliste for denne boken. Når jeg fikk denne boka har jeg brukte mesteparten av lånetida på å ikke lese denne boka. Heldigvis har det ikke noe med boka. Men derimot slet jeg med Den Afrikanske Farm av Karen Blixen samt at jeg hadde en skikkelig lesesmell etterpå. Jeg hadde helt panikk for å ikke få den ferdig for jeg merket fort at boken fenget. Jeg har lest som en helt for å få ferdig boken. Den største grunnen er at jeg elsker boken og at jeg mange ganger ikke klarte å la være å lese den. Det skal sies også at jeg bremset meg flere ganger når jeg leste boken hvis jeg var på bussen og lignende. For eksempel stoppet opp ved endt kapittel og lest ikke visere selv om jeg kunne. Jeg blir nemlig så irritert at jeg må gå av når det blir bare sååå dødsspennende. Boken er ikke langt unna for å bli en favoritt hos meg. Jeg har hørt rykter om at denne boka skal være den dårligst av Kate Morton sine bøker. Da blir kanskje Tilbake til Riverton og Den glemte hagen favoritter hos meg. Jeg gleder i alle fall meg masse masse til å lese dem<3

Jeg har lest alle bøkene til Kate Morton. "Den glemte hagen" var den jeg likte best med "En svunnen tid" rett bak. "Tilbake til Riverton" syns jeg ikke var like bra, men absolutt verd å lese.

Lykke til med de neste bøkene hennes.

Jeg likte også denne boken kjempe godt. Jeg ble i likhet med deg veldig fasinert av Eliza Makepeace og hennes historier. Etter min mening var "The forgotten garden" bedre en "The house at riverton". I "The house at riverton" synes jeg slutten var litt skuffende og jeg hadde forventet litt mer, mens i "The forgotten garden" holdt hun mer igjen og dermed ble boka mer sennende og slutten mer overaskende. Liker likevel begge bøkene veldig godt :)

Kanskje litt på siden av spørsmålet ditt, men jeg tar det med: Knut Gribb ble opprinnelig skapt av Kristian F. Biller (=Stein Riverton/Sven Elvestad) i 1908). I de 100 åra som er gått etter det er det et utall forfattere som har tatt opp stafettpinnen. Det er skrevet 1600 historer lagt til ulike tidsperioder og med ulik kvalitet. En del av våre beste krimforfattere – som Gunnar Staalesen – har også bidratt, og noen av historiene er riktig bra.

prøv chris tvedt meget bra bøker ,gitt ut 5 bøker så langt.den siste boken vant årets riverton pris .også har du bøkene til eystein hanssens bøker som er fantastisk spennende ;-)

Dette minnet meg SÅ om "Tilbake til Riverton" av Kate Morton! Har du lest den?