Men på den annen side har jo hundene en livsglede og et - bokstavelig talt - kroppsspråk som man nok kan etterlyse hos kattene noen ganger, selvom de også er utrolig flinke til å kommunisere hva de mener, både med kropp og lyder, - vi fører lange samtaler hvor tonefallet er helt riktig! Innholdet i samtalene er imidlertid ikke alltid like givende, det dreier seg mest om ikke han kan få litt mere mat, NÅ!
En bok full av kjærlighet, mot, håp og livsglede. Så sterkt og vemodig vakkert!:)
Enig med deg, Ingunn. Det jeg liker her, som i alle andre Nygårdshaugs bøker, er hovedpersonenes nysgjerrighet, humør og umåtelige livsglede. Det smitter faktisk over på meg, så jeg selv blir mer oppstemt og livsglad av å lese enkelte av bøkene hans. Har ennå noen uleste romaner igjen og gleder meg stort.
Hans livsglede satte en effektiv stopper for forfatterprosjektet.
Smilene møtte meg uansett om jeg var i slummen, i byen, på landet, eller på stranda. I et land hvor bare de heldigste har sko på føttene, hvor man lever i en evig kamp for tilværelsen, og sliter for mat på bordet, er ordene som blir flittigst brukt "No problem". Folk utstrålte en livsglede jeg aldri har sett hjemme. En livsglede jeg lurte på om vi har mistet i fremskrittene i velferdstatens livmønster...
Vennskap, kjærlighet og ikke minst livsglede, sol og varme, det ble mitt møte med Kreta her i denne flotte boka.
Her møtte jeg Makedonieren Alexis Zorbas, en spøkefugl med alle sine påfunn og sin umettelige kjærlighet til kvinner.
Mange har vel sett filmen "Zorba" med bl.a. Anthony Quinn i hovedrollen. Både boka og filmen ( med den sensuelle musikken til Mikis Theodorakis ) er utrolig bra og morsom. Anbefales ;)
Å, herregud: Mot Dag-latteren i Studentersamfundet! Det var en munterhet som kunne øke spebarndødeligheten i et distrikt; den kunne nedbøye atleter og gjøre unge kvinner forplantningsudyktige; den kunne stanse fuglenes sang og få bladene til å gulne på trærne. Jeg så en gang en av mine venner bli myrdet på denne talerstolen. Han steg tappert opp og ytret småborgerlig naivt at han syntes det manglet livsglede i Studentersamfundet; kunne det ikke gjøres noe for å skape litt mer liv og fest? Her var det gruppelatteren satte inn. Den kom liksom langt bortefra med den vibrerende, stigende tonen av en fjernt utskutt granat - så nærmet den seg i et reddsomt crescendo og eksploderte rett i talerstolen. Min venn gjorde en halv omdreining og segnet ned på plass; det var som å se en krigsfilm med nærbilde av fallende soldat. Det gikk 13 år før min venn neste gang opplot sin munn i Studentersamfundet. Og da talte han ikke om livsglede.
Fra André Bjerkes anmeldelse av Trygve Bulls bok "Mot Dag og Erling Falk"
I dette nummeret skriv Martin Nag "Omkring Ibsens Trondhjemstale, 14.6.1885 - en dokumentasjon", og eg har ein studie som eg kalla "Arbeids- og livsglede hos Henrik Ibsen - to sider av same sak?". Og tre artiklar av Ivar Digernes om Henrik Ibsen: "Henrik Ibsen", "Henrik Ibsen og Thranittbevegelsen" og "Ibsen i sammenheng".
Dette er et nydelig dikt som handler om livsglede,ansvar,tragedie og hevnlyst,men tilslutt forsoning.De fleste(alle)har vel lest det,men anbefaler å lese det igjen.
I slutten av 1970-åra dykka eg ned i alle dei tekstene som inneheld motiv som Ibsen kan - i mange tilfelle: må - ha brukt for å setje saman det puslespelet som til slutt vart Gengangere:
Også i Ibsens eige liv er det nok av motiv: Sonen utanfor ekteskap, sjølvsagt, og haugevis av stoff i brev som peikar fram mot Gengangere ... Og likevel klarer han å bruke både litterære og personlege inspirasjonskjelder til å skape noko heilt sjølvstendig!
Eg har ikkje tal på kor mange gonger eg har lese stykket, men eg begynner med glede på att, i fyrste omgang med innleiinga i kommentarbindet i "Henrik Ibsens skrifter".