Jeg synes også at denne boka stilte mange interessante spørsmål. Det hovedinntrykket jeg satt igjen med er at forfatteren slett ikke snakket som en bok-ELSKER. Det er fagmannen vi hører, tenkeren, analysatoren, den kjølig distanserte intellektuelle som vurderer bøkenes plass i verdenslitteraturens store sammenheng. Mye venstrehjerne og lite høyre, for å si det som det er populært for tiden. Og jeg ble glad fordi jeg ikke har bøker som fag, men fortsatt er fri til å ha dem som pasjon og livsglede. Jeg er ny her på forumet, men noe av det jeg ønsker er et sted for lesing som sosial aktivitet med bokelskerens utgangspunkt, ikke litteraturviterens. Men ellers synes jeg boka nettopp ga rom for individuell frihet overfor litteraturen - god grunn til å senke skuldrene og delta i diskusjonen fra eget ståsted.
Jeg leser for tiden Paul Austers Reiser i skriptoriet. Boka beveger seg på en måte mellom drøm og virkelighet, og drømmene spiller på samme måte som minner og det å lese andres og egne tekster, en viktig rolle i boka. Anbefales!
Jeg ønsker meg livsglede, :)
Det er vanskelig å gi noen terningkast til denne boken, jeg klarer rett og slett ikke.
Jeg fulgte Tones kamp mot kreften - og kampen for livet - på nett, og gru-gledet meg til denne boken. Det er en usigelig trist bok, men samtidig så full av glede, livslyst og selvbevissthet at man skal være en hard nøtt om man ikke lar seg påvirke i positiv retning. Etter en slik bok får man et nytt syn på livet, selv om man fra før er en positiv sjel av natur og har opplevd mang en krise selv. Tone og Espen er begge fantastisk fine mennesker, og deres tanker og forståelse av livet burde leses av alle. Tones liv ble altfor kort, altfor brutalt, men for en livsglede! For et rikt liv!
Man blir glad i disse menneskene og det de står for, men mest av alt: man blir glad i livet.
(Og Espens bilde av snøfnugget som ikke forsvinner, bare endrer form er nydelig... :) )
Jeg hadde egentlig ikke så store forventninger til denne. Jeg er jo edsvoren Nygårdshaugfan og har på forhånd sett at andre i samme kategori gir Klokkemakeren en lunken mottagelse.
Jeg synes dette er en av hans beste. Språket er helt fantastisk lekende og friskt. Der hvor GN kan bli i overkant fabulerende og teknisk, er han her full av livsglede og undring. Fortellingen kan leses som et eventyr for voksne, som en allegori, som en altomfattende fantasy. Og som alltid er forfatteren i detaljene. Her er det mange skjulte små artigheter om man vil lete.
En flott leseropplevelse og for meg en klar 6´er.
Boken starter fort, lange setninger, farger, livsglede. Alt skal utforskes, leves, føles. Inntill en dag det er svart. Ordene er tunge, verden er grå og medisinene er mange.
En lettlest bok som jeg selv følte meg deltager i, det hovedpersonen levde, levde også jeg. En innføring i hvordan det er å leve som bipolar ved å vise tankene til personen.
En fantastisk bok.
Ja dette er ei god bok ! Oser av livsglede ! Løp å les !
Jeg skulle ha nevnt Nygårdshaug. Til tross for dommedagsprofetier (i bl.a. Himmelblomsttreet) og bestialiteter (i for eksempel Nullpluss), så har han mange varme og herlige fortellinger fulle av glede over livets finurligeter. Klokkemakeren er et godt eksempel. 10-binds serien om Drum og Skarphedin Olsen er også full av livsglede, mat og vin. Slikt skulle vi hatt mer av!
Det var også en ukjent bok for meg. Men nå har jeg lest litt om den, og den virker virkelig som en liten (stor) perle. Jeg ser av Bokklubbens sider at Børge Skråmestø har gitt boka positiv omtale. Det er en mann med stor grad av livsglede i sine bøker, så denne dukker nok snart opp på ønskelista! Tusen takk, Norah.
Jeg setter også stor pris på Nygårdshaugs sans for å forbinde livsglede med mat og vin :) For ikke lenge siden leste jeg, Muriel Barbery - Smaken, en herlig bok om mat og livet. Vet ikke om den har kommet ut på norsk ennå men den kommer eventuelt snart. Anbefales.
Smågalskap, positivisme og høy littær kvalitet, livsglede og livsvisdom. Det første som renner meg i hu, er Tove Janssons bøker, spesielt Farlig midtsommer og Trollvinter.
(Ja, jeg vet at noen kaller det barnebøker...)