Bokelskere.no

En god og interessant kommentar. Når det gjelder det siste avsnittet ditt, og jeg siterer:

Forfattarar som John Fante og Charles Bukowski går framleis rett heim hos særleg unge menn.

vil jeg imidlertid bare få tilføye: Og hos en del eldre kvinner .-)

Dei fleste har vel opplevd innimellom at det dukkar opp referanser til andre bøker eller forfattarar i bøkene ein les, og at ein får lyst til å sjekke opp desse nærmare. Det siste eksemplet for min del kom i Panserjherte av Jo Nesbø, der Harry Hole og kollegaen Kaja Solness deler ein interesse for den amerikanske forfattaren John Fante. Dette var ein forfattar som var heilt ukjend for meg, men etter å ha googla litt har eg funne ut at eg må lese noko av han.

Er det andre som har har gode eksempel på lesetips som har dukka opp i bøkene de les?

Morsomt tema - og ja, det der kjenner jeg igjen! (Du bør absolutt teste ut John Fante, forresten - jeg har så langt bare lest første bind i hans selvbiografiske romansyklus om forfatteren Bandini, men den ga mersmak! Og John Fantes sønn har skrevet et interessant forord i den utgaven jeg har.) Som jeg har nevnt i en annen tråd her inne, førte lesingen av Chimamanda Ngozi Adichies roman Americanah til at jeg fikk lest to klassikere: Things Fall Apart av Chinua Achebe og The Human Factor av Graham Greene. (Litt Kinderegg-følelse der, altså...) Dét er det ferskeste eksempelet jeg kommer på - men jeg vet at jeg mange ganger opp gjennom årene har hatt stor glede av å følge slike "litterære boktips". Og så synes jeg det er spesielt morsomt når romanfigurer i forholdsvis gamle romaner diskuterer bøker...

John Fante må du lese, da tenker jeg spesielt på Vent til våren Bandini og Spør støvet. To meget gode bøker, som jeg kan sterkt anbefale deg og andre.
Jeg sitter å leser Alter og disk av Agnar Mykle og her nevner han en spennende fransk forfatter, Jean Genet. Jeg har tidligere lest den spesielle halvdokumentariske boka Tyvens dagbok og ble igjen minnet på denne forfatteren som ikke levde noe A4 liv, tvert i mot.

Jeg hadde en Per Petterson-periode hvor jeg bl.a. leste boka I kjølvannet. Der får hovedpersonen ei bok som heter Magre Mehmed av Yasar Kemal. Jeg har ikke funnet den boka ennå, men det førte til at jeg leste Tistlene brenner av samme forfatter - ei meget god bok. Magre Mehmed er fortsettelsen på denne.

Ellers vil også jeg anbefale John Fante og boka Spør støvet. Hovedpersonen Arturo Bandini har der fått utgitt novellen: Og bikkja gjødde til langt på natt. Denne novellen er han svært stolt av og kommer stadig tilbake til. Det er nesten sånn at du etter hvert begynner å tro at den er skrevet og leter etter den på bruktbutikkene rundt omkring. ;D

Jeg kom også over John Fante gjennom en annen bok, men jeg husker ikke hvilken. Nok om det, jeg ble nysgjerrig og lånte en bok av Fante på biblioteket. Og jeg ble frelst! Maken til forfatter! Han døde ung og har ikke skrevet så mange bøker. Jeg har lest alle og jeg anbefaler ham sterkt! Håper du kommer til å elske bøkene hans like mye som meg!

Det skjer innimellom at en en bok refererer til en annen bok eller omtaler en forfatter og det er jo alltid interessant.

Jeg ble anbefalt forfatteren Henrik H. Langeland sin bok Francis Meyers lidenskap her inne på Bokelskere og syntes det var en utrolig flott bok. Dette er en bok som har mange preferanser til andre forfattere, men det var særlig en forfatter som jeg ble nysgjerrig på. Det var Umerto Eco og hans roman Rosens navn. Rosens navn kom jeg over på en bruktbutikk og kjøpte selvfølgelig den. Det ble en fin leseopplevelse for Rosens navn var rett og slett helt fantastisk.
Umerto Eco var altså helt ukjent for meg inntil jeg leste Henrik Langeland sin roman og ble gjort oppmerksom på denne italienske forfatteren og hans kjente verk.

Når det gjelder forfatteren du kom over, John Fante, så anbefaler jeg Spør støvet som jeg likte veldig godt.

En liten rettelse, Bjørg. Magre Memed ble utgitt før Tistlene brenner, og han er en mytisk og heroisk karakter som går igjen i flere av Yasar Kemals romaner. Jeg leste sistnevnte ifjor, men ble ikke så veldig begeistret. Det ble rett og slett for fremmed og fjernt for meg. Tyrkia er et land jeg har liten interesse for, det kan muligens spille en rolle.

John Fante derimot ser jeg frem imot med stor glede. Spør støvet står i hylla, og jeg har akkurat lest et utdrag av Wait until spring, Bandini. Jeg forstår det som at den kommer før Spør støvet. Humra flere ganger mens jeg leste. Fante skal bli en fornøyelse som du og Karin og flere andre påpeker.

Eit farleg godt tips. Frå forlaget sin omtale som ligg ute på bokelsker-sida for boka:

"Med glede og innlevelse skriver han om noen av sine favorittforfattere: Ernest Hemingway, Louis-Ferdinand Céline, Karen Blixen, Kjell Askildsen, Grace Paley, John Fante, Raymond Carver, Ola Bauer, Aksel Sandemose, Paul Bowles og flere."

Flott blanding av forfattarar eg har lest litt av, forfattarar eg berre kjenner navnet på, og for meg heilt ukjende forfattarar. Veit nesten ikkje om eg tør å lese denne boka, for då blir sikkert "skal lese"-lista mi uoverkomeleg lang ...

Har lest om et par forfattere som har vært så heldige. Blant annet John Fante. Han skriver om det i Veien til Los Angeles, en av de morsomste forfatterportrettene jeg noen gang har lest.