Bokelskere.no

Hun stod i hvite ærmer under laavebroen og saa efter de to brødrene, som kjørte med bylasset nedover fra gaarden. Hun satte hænderne i siden over det røde underskjørt, og munden under høkenæsen vred sig ut til siden. Nu reiste halve bygden til markedet. Store lofotbaater, fulde av ungdom, vilde snart staa indover fjorden og imorgen være i byen. Men hun, hun var ikke god nok. Hun skulde al sin dag gaa her hjemme paa gaarden og trælle som taus for brødrene.

"Dyrendal" av Johan Bojer

Bra liste - holder på med "Haiene" her nå, og har nettopp lest den islandske du har tatt med. "Den siste viking" av Johan Bojer har vel sin naturlige plass på en slik liste :)

Nå som flere av innleggene i tråden dreier seg om bøker også uten regn i tittelen, dukket Johan Bojer straks opp i tankene mine (som han så ofte gjør...). Særlig i *Den siste viking" er det mye regn, storm og kuling. Og Bojer klarer helt mesterlig å formidle stemningen på knappest mulig måte: "Og det var et vær!" kan han skrive, og straks skjønner leseren nøyaktig hvordan regnbyger og vindkast herjer.

Når klokkeren i bygda og Hans på Rustad var venner, så Gud vet om det ikke kom av den ene hadde hvad den andre manglet. Klokkeren var vellært, men fattig. Gubben på Rustad var fåkunnig, men rik.. Klokkeren var spinkel og hissig, og når han kom farende med de iltre skrittene, så han ut som bare frihet og sang og fremskridt på alle kanter. Gubben på Rustad var svær, bredskuldret, tung. Når han kom ruggende i de solide, heimevevete vadmelsklærne minnet han om frodig jord og penger på rente. Klokkeren kunne holde foredrag og skriver i blader, gubben på Rustad forsto å handle med skoger og hester, men klarte såvidt å klore navnet sitt på et papir. Klokkeren bodde i et par rom i skolehuset, enda han hadde mange barn. Kaksen på Rustad var barnløs, men han brisket sig i en svær stuebygning med en lang rad av vinduer både oppe og nede. Den lå på en bakke og stirret hovmodig ut over all bygda.

"Mens årene går" av Johan Bojer

Bygda var alt sunket inn i ei lysblå skumring, og da klokka på Lindegård ringte arbeidsfolka heim til kvelds, bølget det som en solfallsang bort over fjord og fjell. Husmennene ute på de vide, gule kornåkrene retta på ryggen, tok matspannet i den ene handa og sigden i den andre, og mens de flokkevis søkte utover mot heimene sine, ble ansiktene deres raue fra de brennende skylag som steig over snøfjella bak fjorden i vest.

Den siste viking av Johan Bojer.

Jeg har akkurat begynt på Den siste viking av Johan Bojer. Han skriver godt, men jeg kjenner at det går litt tregt. Ved siden av den leser jeg Kvinne blant krigsherrer av Malalai Joya. Hun ble verdenskjent over natten etter å ha fordømt det afghanske parlamentet fra dets egen talestol for å være fylt med krigsherrer. Interessant historie.

Lokalbiblioteket mitt har flere hyller som hele tiden er fulle av utgåtte bøker, og så tar de 50 kroner for en stor pose. Jeg har funnet mye interessant der, spesielt av biografier; Cora Sandel, Doris Lessing, Agnar Mykle, Aksel Sandemose, Olav Duun, Johan Bojer, Arild Nyquist, Rolf Jacobsen for å nevne noen.

Det hadde jeg helt glemt - at Johan Bojer skriver om Peter Egge i Læregutt! Etter å ha gått forbi Peter Egges bøker i antikvariater i flere år, kjøpte jeg to av romanene hans og en biografi om ham på posesalg i går. Så oppdager jeg i kveld sitatet du skrev inn for ti måneder siden, gretemor - hvilket morsomt sammentreff! Og i sommer kjøpte jeg en roman av Gerhard Hauptmann, fordi jeg da jeg leste Bojers "Svenn" oppdaget nobelprisvinneren Hauptmanns eksistens... Slik er det å lese en biografi! ;-)

Jeg kan virkelig anbefale den. Det er kanskje ikke så lett å sammenligne forfattere, men av en eller annen grunn så minner han meg litt om Johan Bojer, bare at de beskriver forskjellige miljøer. Den ekte, nære og levende dialogen og humoren i beskrivelsen av menneskene og deres levekår har de to felles.

Hva skriver Johan Bojer om i "Verdens ansikt?" Forsøkte å søke på tittelen, men resultatet var uforståelig.