Bokelskere.no

Har du Svenske røtter, Vibeke? Ettersom du velger de svenske advent-versene?

Her er det endelig juleferie nå! Den har vært etterlengtet, tiltross for at det føles helt uvirkelig at jeg nå følger skoleåret, da jeg tidligere har jobbet i helsevesenet der det aldri er stengt!!
Etter både "En julefortelling" av Charles Dickens og "God jul - hvor er du?" Beate Grimsrud i går måtte jeg ha litt krim igjen, og startet på "Nøkkelvitne" av Jørn Lier Horst. Dette er min første bok av han, og hans første om William Wisting. Har igjen noen få sider, og liker veldig godt det jeg leser! Jeg har allerede vært rundt omkring på nettet for å prøve å finne hele serien for en billig penge! ;)
Ellers har jeg hatt nok en skikkelig oppryddning i bøkene, og lagt ut en masse for salg.... sukk...
Så nå skal jeg krype under pleddet igjen å lese de siste sidene av Nøkkelvitne.
Som jeg også skrev forrige helg, er "Julebrevpikene" neste bok ut. Føler meg enda mer klar for den nå, og gleder meg! Tror den er morsom :)

God jul alle sammen!

Først en "warning": Jeg har ikke lest alle innleggene, så det er fullt mulig jeg bommer på noe eller gjentar noe som allerede er sagt.

Jeg oppfatter at denne lett forvirrende diskusjonen dreier seg om to hovedspørsmål:

• “Trigger-Warning” på bøker, et inntil i kveld totalt ukjent begrep for meg. En slik «warning» er etter mitt syn komplisert av flere grunner. For det første varierer det mye hva hver enkelt opplever som brutalt eller re-traumatiserende (et ord som brukes i debatten). Det henger sammen med vår historie og bakgrunn. Hvem avgjør hvem som skal skjermes for hva? Om jeg aldri har vært seksuelt misbrukt, kan andre hendelser ryste meg i mitt innerste. Skal ikke jeg også advares?? Hvor går grensene? Satt på spissen kan dette bli ganske absurd.
  Jeg vil også tro at en advarsel om konkrete hendelser (seksuelle overgrep, voldtekt o.l.) kan avsløre avgjørende poeng i bokens historie.

Bokens baksidetekst, anmeldelser o.l. må kunne ivareta behovet for å si noe om hva slags bok det dreier seg om, og om man ønsker å lese den eller ei.
Jeg ser at noen viser til at advarsler på filmer og fjernsyn. Til det er å si at film og levende bilder er et mye sterkere medium enn en tekst. Det er lettere å lukke en bok igjen, enn å lukke ute et bilde du uforberedt får slengt i fleisen.

• Det andre hovedspørsmålet er bruken av ord, og redigering av ord i tidligere utgaver. En lang rekke av de ordene vi bruker, er på en eller annen måte belastet. Vi skifter dem ut med nye, som i sin tur får det samme stigma som det tidligere. Noen eksempler: fattiglem → sosialklient → bruker / invalid → funksjonshemmet → mennesker med nedsatt funksjonsevne → bruker / idiot → åndssvak → psykisk utviklingshemmet → utviklingshemmet → mennesker med spesielle helseutfordringer (sic). Og sånn kunne jeg fortsette. For meg virker det riktig at en bok beholder den språkdrakten forfatteren ga den. Det forteller noe om tiden boken ble skrevet i, og er et viktig aspekt ved boken. Gud forby at Dickens fattiglemmer plutselig ble «brukere»!

Godt nyttår, Vibeke!

Hvis du føler for det selv, så håper jeg du fortsetter din iherdige innsats med å holde dette nettstedet interessant. Om du skulle trenge en vikar en gang i blant, så kan du jo sende meg en melding :)

Jeg har ikke begynt på noen bok etter 1984, og lurer på om jeg skal hente frem "A tale of two cities" av Dickens, som jeg har begynt på, men ikke fullført eller finne på noe helt annet.

" Det fins bøker hvor ryggen og
omslaget er de absolutt beste delene."

Charles Dickens

Jeg er nok ganske kresen og kanskje fordomsfull når det gjelder bøker. Jeg leser krim, fantasy, humoristiske bøker, natur og hagebøker ( jeg er en av de sære folka som leser floraer og soppbøker fra perm til perm), lokalhistorie og vanlige romaner hvis det ser ut til at boken har en handling som appellerer til meg (orker ikke superinnadvente tenkebøker der hovedpersonen bare tenker og tenker og ingenting skjer). Og jeg liker godt flere av de gamle klassikerene. Dickens, Austen osv.

Jeg rører ikke klissete romantikkbøker. Fikk en av Danielle Steel til jul en gang og leste den, men gud bedre for noe møl. Paulo Coelho og den typen bøker styrer jeg også langt unna, I tillegg til serieromaner, slike de selger på dagligvarebutikker, selvhjelpsbøker, biografier av nålevende personer og lyrikk. Er lei meg for at jeg ikke liker lyrikk, men jeg får det bare ikke til.

Vittig at du foreslår Gösta Berling som ferielektyre, Strindin! Jeg begynte på boken på ferietur på Mallorca for noen år siden, og kom ikke lenger enn de hundre sidene du har lest :-)

Denne gangen gikk jeg litt annerledes til verks, noterte meg noen gårder og personer, for å holde styr på dette rike og festlige persongalleriet. Jeg brukte en del sider på å komme inn i boken, ble ikke fenget med en gang. Fra å avbryte den, har jeg kommet til at dette er en bok som sannsynligvis har mer å by på enn man får med seg i første omgang. Ikke utenkelig at jeg leser den på nytt senere! Synd at du opplever den som «høystemt fjoll og vås», Strindin. Kanskje du skulle gi den et par kapitler til før du ev. gir deg 

Jeg ser at noen kritiserer forfatteren for å bryte inn i handlingen og henvende seg direkte til leseren. Uten at jeg i farten husker eksempler; Lagerlöf er da ikke den eneste som gjør det … (Gjør Dickens det av og til?) At noen synes denne stemmen er for påtrengende og instruerende, er selvfølgelig et legitimt synspunkt. For meg handler det mer om å lese boken på dens egne premisser.

Det er litt uklart hvem forfatteren egentlig snakker til her, men jeg synes dette er rørende og poetisk formulert:

«Venner, menneskers barn, dere som danser, dere som ler! Jeg ber dere så inderlig, dans forsiktig, le vennlig, for det skal bli så mye ulykke av det, hvis de tynne silkeskoene deres tråkker på følsomme hjerter i stedet for på harde planker, og den muntre, sølvklingende latteren deres kan drive en sjel til fordervelse.»

Det er fleire som driv med samlesing av Dickens ...

Ellers er jo også Marcel Proust, og i særdeleshet nobelprisvinneren og Claude Simon, kjent for lange setninger. Simons setninger går over sider...

Kjenner såvidt til alle bøkene på listen du her la ut (uten å ha lest dem). Dickens frister, sånn umiddelbart, mest.

Jeg er egentlig ikke så fan av veldig lange setninger, med mindre de bare kommer av og til :-) Jeg synes vel at kortere setninger ofte kan gi mer direkthet og tilstedeværelse mellom leseren og det som fortelles.

Riktig ei bok å kose seg med innimellom andre bøker - lese i små porsjoner slik at den kan vare litt lenger. Hovland skriver om bøker, forfattere og reiser, og er like smittende entusiastisk enten det dreier seg om Donald Duck eller Tove Jansson. Han skriver om Dickens, Olav Duun, Jacob Sande, Johan Borgen, Arild Nyquist og mange, for meg, ukjente forfattere. Noen av bøkene får jeg lyst til å lese selv, andre tviler jeg på at jeg vil like, men det er likevel morsomt å lese om hans opplevelse av også disse bøkene. Han er ikke bare en god forfatter, men også en god formidler. Anbefales!