Bokelskere.no

Dette er historien om de første politidetektiver og mysteriet om hvem som drepte den fireårige sønnen i familien Kents en sommernatt i 1860 i Road Hill House, et herskapshus i Wiltshire i England. Den mest berømte detektiven på denne tiden, Jack Whicher fra Scotland Yard, kommer for å løse mysteriet, men klarer ikke - til allmennhetens store forargelse - å ikke løse saken. Eller løste han den? Saken vekker enorm oppsikt i hele landet, og mange har teorier om hvem som var morderen. alle som var involvert i saken forble merket av den livet ut.

Dette er true crime fra Victoria-tiden, og historien om mordet i Road Hill House inspirerte forfattere i årevis, blant dem Charles Dickens og Sir Arthur Conan Doyle. Kate Summerscale klarer i denne prisbelønte boken å holde på spenningen til siste side – samtidig som hun tegner et svært interessant tidsbilde av England på 1800-tallet. Spennende, opplysende og interessant - kan man ønske seg mer?

http://saktekst.blogspot.no/

Ava, jeg synes det er en god idé med denne tråden, så nå slenger jeg på noen lenker til til filmatiserte klassikere som jeg har funnet på YouTube:

Victor Hugos roman Les Misérables (De elendige) - fransk film fra 1958 med legendariske Jean Gabin i hovedrollen som Jean Valjean. Regien er ved Jean-Paul Le Chanois.

Charles Dickens' A Tale of Two Cities - amerikansk tv-filmatisering fra 1980, regissøren heter Jim Goddard.

Charles Dickens' David Copperfield - tv-film fra 2000, regien er ved Peter Medak.

Thomas Hardy: Tess of the d'Urbervilles er en stayer på engelskspråklige pensumlister.

Thomas Hardys roman The Return of the Native er vel ikke så kjent for oss nordmenn - men engelsk Wikipedia beskriver boken som en av Hardys mest populære romaner. Og den finnes som tv-film! Filmen The Return of the Native er fra 1994, med Catherine Zeta-Jones i hovedrollen. Regissøren heter Jack Gold.

James Hilton er ikke et kjent forfatternavn for meg, men desto mer kjent er boktittelen Goodbye, Mr. Chips. Og den boken - eller langnovellen (novella på engelsk) - er det blitt film av - mange ganger, i følge imdb.com. I 2002 kom denne: Goodbye, Mr. Chips - hovedrollen spilles av Martin Cluney; en komiker og skuespiller som ofte har vært å se på norske fjernsynsskjermer. Engelsk Wikipedia har ganske mye informasjon om det litterære forelegget for filmen, som ble utgitt første gang i 1934.

Hei!
Klassikeren A Christmas Carol av Charles Dickens får alltid meg i julestemning. På norsk heter den "En julefortelling" eller "Et julekvad".

Nå i desember liker jeg å lese litteratur som gjenspeiler tiden vi er inne i, men å finne riktig litteratur, er ikke så lett. Vil du hjelpe meg å lage en liste? Kanskje vi kan inspirere hverandre?

Her kommer min forløpige liste
1. Karens jul - Amalie Skram
2. Juleoriatoriet - Göran Tunström
3. Julemysteriet - Jostein Gaarder
4. Mannen som hatet julenisser - Gunnar Staalesen
5. Et julefortelling - Charles Dickens
6. God jul. Hvor er du? - Beate Grimsrud
7. Stille natt - Mary Higgins Clark
8. O jul med din glede - John Grisham
9. Verdens fineste julefortellinger - Anne B. Bull-Gundersen (red.)

Sidan eg var innom biblioteket i dag, så vart Himmelrike og helvete med heim, i tillegg til Andvake.
Gler meg veldig til bøkene til Stefanson, men sidan vi er inne i ei førjulstid, veit eg ikkje om eg rekk å lese alle tre før sjølve jula....Då har eg nemlig planlagt å lese Bleak house, ein murstein av Charles Dickens. Dickens er ein av mine julefavorittar, og denne har eg aldri lese, berre spart til jul :-)
Så då får eg spare Stefanson til det som eg håper blir eit godt nytt år...

Ikke prøv å lese alle tre bøkene før jula, Hilda, bøkene til Stefanson krever sin leser. Dramaene han tegner opp og språket han bruker er simpelt hen eksellente. Lev deg inn i historiene så kan jula vare helt til sommersolverv!

Jeg skal forøvrig lese den siste i trilogien, Menneskets Hjerte, nå i julehelga - det for andre gang. Det har så vidt jeg husker aldri før skjedd at jeg har lest ei bok for andre gang så tett opptil første lesning. Christmas, come quick :-)

Hm, kanskje jeg må sette tenna i en Dickens en gang...

Ingen her i verden er mislykket, hvis han letter byrdene for en annen.
- Charles Dickens

Denne 4. helga i advent skal eg ha det litt fornøyelig i selskap med denne 210 år gamle Haldor Smeks smaae tildragelser i livet av Nicolai Wergeland. Synd at så få har den, den er ein raritet som fleire burde lese...
Sjå berre her:

Dersom man spiser for lidt, bliver man svag, dersom man spiser for meget bliver man syg. Dersom jeg gaaer, bliver jeg træt - dersom jeg sidder, sløves jeg. - Giver jeg lidet, kaldes jeg en Gnier - giver jeg meget, kaldes jeg ødsel. - Besøger man sine Venner ofte, er man paatrengende - besøger man dem sjelden, er man kold og tilbageholden.

Over helga skal eg starte på ei bok eg har gleda meg til lenge, nemlig mursteinen Bleak house av Charles Dickens! Han er min juleforfattar framfor alle....
Ha ei trivelig helg!

Er nesten litt misunnelig...har lese Bare mjuke pakker av same forfattar ganske nylig, og likte den forbausande godt, nesten uventa godt, kanskje.
Trøystar meg med at eg har Dickens på vent!
Håper at julestemninga kjem til deg :-)

(Egen) reklame , jeg tror ikke det. I vertfall slik jeg "kjenner" til H.C.Andersen's dikting (først og fremst en mengde eventyr (Bokklubbens samlede i 2 bind , utgjør vel tilsammen ca 1200 sider!
men, han skrev også romaner, skuespill m.m. Så dermed (uten å ha lest "din" biografi) må han settes klarere inn i sin samtid, i sin beskjedenhet, men også sitt geni. Så langt et inntrykk jeg sitter igjen med etter å ha lest biografien, jeg bare måtte sluke et par kapitler til av i dag. Grunnen til at jeg nevner ( eller rettere i går kom på) Kielland i denne forbindelse, er at han leste Mye H.C.Andersen (samt mange andre, selvfølgelig, særlig også Søren Kierkgaard , Charles Dickens,samt de "gamle russere" spesielt Gogol.)Men, H.C.Andersen lå hans hjerte og hans litteratur nær . Dette med tiden, og "tidens guder": Andersen er født i 1819, Kielland i 1849. At H.C.Andersen var europeer var der ingen tvil om hos Kielland, like lite som der var tvil om at Kielland også i høyeste grad ble det. (Nevnt i nylige artikler av Martin Nag, bl.a. ). De virkelig store forfattere på den tid, de som ville bli store, de måtte anerkjennes i Europa. Danmark ble for lite, Norge så alt for lite, alle våre fire store her hjemme, Ibsen, Bjørnson,Lie og Kielland skrev seg med vilje inn i europeisk kultur, som H.C.Andersen også hadde gjort. Når jeg nevner at Norge ble så alt for lite, må en huske på at det var Gyldendal, som satset på dem, men et dansk Gyldendal. Først i 1925(!) ble de norske kjøpt hjem til Norge, på et norsk Gyldendal A/S ikke uten
mye styr , selvfølgelig. (Din "venn" Knut Hamsun, den sultende , var forresten den som kunne spytte i de nødvendige midlene, de siste som trengtes , for at dette kunne skje!).
Men, en spore for mange forfattere var nettopp H.C.Andersen , kanskje den første nordiske "europeer"(?). Så derfor , Kjell , tror jeg du skal ta omtalen av "din" biografi til underretning, reklame er det ikke. Tror nå jeg.