Bokelskere.no

Dickens - et mål jeg ennå ikke har nådd, står på lista. Må si det ser ut til at du har funnet deg to ytterpunkter hva gjelder lektyre denne helgen! :-) Kan de på noen som helst måte utfylle hverandre, he-he?

De er faktisk ikke så langt ifra hverandre som man skulle tro, helt forskjellige tema selvfølgelig og tonen i bøkene er nok litt annerledes, men Dickens har noen dystre historier han og. KjellG startet samlesning av Dickens her inne, det er eneste grunnen til at jeg har begitt meg ut på Dickens :-)

Du verden - nå blir jeg virkelig mer nysgjerrig på Dickens!! Ja, jeg følger litt med på trådene til KjellG. - Et flott initiativ som burde hatt mange flere deltagere...

Jeg sa i fjor at jeg ville være med på en Dickens jeg også, så da er det vel bare å skjerpe seg.

Skulle ønske, som flere her inne har påpekt, at det var mer blest rundt Dickens-året! Da jeg var i London før jul hadde de en fristende Dickens-"utstilling". Men hva skulle jeg der å gjøre, tenkte jeg. - Jeg som ikke har lest Dickens ennå (har trolig sett noe av Oliver Twist i en eller annen tv-versjon).

Hvilken Dickens er din favoritt hittil, og hvorfor?

Dombey sat in the corner of the darkened room in the great arm-chair by the bedside, and Son lay tucked up warm in a little basket bedstead, carefully disposed on a low settee immediately in front of the fire and close to it, as if his constitution were analogous to that of a muffin, and it was essential to toast him brown while he was very new.

Dombey and Son av Charles Dickens

Jeg tenkte kanskje at Dickenstilhengerne kunne ha moro av denne lenken her: http://kulturognaturreise.wordpress.com/2012/03/30/dickens-univers-paskeopplevelse-pa-din-mobil/

Jo, du har forstått dette riktig. Eg er ferdig med boka, og eg trur at om Dickens ikkje hadde skrive fleire romanar, ville han ha vorte feira i langt mindre omfang. Men historisk roaman er det, ja, fordi handlinga byggjer på reelle hendingar. Som du skriv, var dette "the Gordon Riots", protestantiske aksjonar mot katolikkar. Den mest kjende av dei var i 1780, under leiing av Lord George Gordon. Katolske kapell og husa til framståande katolikkar vart brende. Dette var protest mot eit lovframlegg - "the Catholic Relief Act" - ville gjere det litt lettare å vere katolikk der borte. Angrep på prstar og biskopar var ledd i aksjonane. Fleire hundre vart drepne under opptøyane, og 25 vart avretta. Men akkurat forholdet mellom romanfigurar og historiske personar kjenner eg ikkje til.

Charles Dickens er en victoriansk forfatter. "Pickwick-klubben" II bind, er hans første roman. Vi samleser Dickens her på bokelsker. Her og du kan finne en tråd om de ulike bøkene hans og kommentarer.

Det var nok de stadige avsporingene og historiene i historien som gjorde at jeg hadde vansker med å komme igjennom boka. Ved hjelp av små "triks" som å finne samfunnskritikken i all galskapen, så ble det lettere. Og i del to synes jeg tross alt det var mer sammenheng i historiene.

Inspirert av KjellG, har jeg begynt å lukte litt på Dickens. Kom over boka "Store forventninger" på bruktbutikk, og slo til. Jeg hadde lest en anmeldelse av den på forhånd hvor det sto: Som typisk for Dickens' seinere bøker - denne kom i 1861 og var den nest siste han fullførte - er den relativt stillferdig, moderat i overdrivelsene. Den har færre underplot, er mindre voluminøs og innviklet enn "Bleak House", og jeg synes den er bedre, om enn mindre energisk og rar. Digresjonene er kortere, så man slipper, slik man er blitt vant til med Dickens, å gråte av gjensynsglede hver gang man vender tilbake til hovedpersonens historie. Jeg kom til å tenke på dQ da jeg leste dette. Det var ikke fritt for at jeg, spesielt i del 1, nesten gråt av gjensynsglede når vi kom tilbake til hovedpersonenes historie!

Oops! Der sporet jeg visst litt av selv...

Betyr det at bøkene framover blir bedre og bedre? Jeg begynte på Dickens helt uten forventninger og egentlig med en tanke om at dette ikke var bøker for meg, men jeg ble overrasket. Det er riktignok ikke alle bøkene jeg har hatt helt sansen for, men det er flere av de jeg har storkost meg med. Ser fremover til ennå flere gode leseropplevelser 

Takk for ekstra info om aksjonen, må dessverre innrømme at jeg har ett stort hull i historiekunnskapen min, men jeg trøster meg med at det aldri er for sent å lære :)

Klipper inn ett "lite" utdrag fra innledningen i utgaven jeg leste, det gjelder historien til Mary.

Even the case of Mary Jones, dwelt upon with so much pleasure by the same character, is no effort of invention. The facts were stated, exactly as they are stated here, in the House of Commons. Whether they afforded as much entertainment to the merry gentlemen assembled there, as some other most affecting circumstances of a similar nature mentioned by Sir Samuel Romilly, is not recorded.

That the case of Mary Jones may speak the more emphatically for itself, I subjoin it, as related by SIR WILLIAM MEREDITH in a speech in Parliament, 'on Frequent Executions', made in 1777.

'Under this act,' the Shop-lifting Act, 'one Mary Jones was executed, whose case I shall just mention; it was at the time when press warrants were issued, on the alarm about Falkland Islands. The woman's husband was pressed, their goods seized for some debts of his, and she, with two small children, turned into the streets a-begging. It is a circumstance not to be forgotten, that she was very young (under nineteen), and most remarkably handsome. She went to a linen-draper's shop, took some coarse linen off the counter, and slipped it under her cloak; the shopman saw her, and she laid it down: for this she was hanged. Her defence was (I have the trial in my pocket), "that she had lived in credit, and wanted for nothing, till a press-gang came and stole her husband from her; but since then, she had no bed to lie on; nothing to give her children to eat; and they were almost naked; and perhaps she might have done something wrong, for she hardly knew what she did." The parish officers testified the truth of this story; but it seems, there had been a good deal of shop-lifting about Ludgate; an example was thought necessary; and this woman was hanged for the comfort and satisfaction of shopkeepers in Ludgate Street. When brought to receive sentence, she behaved in such a frantic manner, as proved her mind to be in a distracted and desponding state; and the child was sucking at her breast when she set out for Tyburn.'

Charles Dickens