Så fint! Takk for alle svar og anbefalinger. Jeg ser at Oliver Twist får flest stemmer, så kanskje jeg skal begynne med ham :)
Tror kanskje jeg kommer til å like Dickens, nemlig - det blir spennende å se!
Eg liker å ha julekveld 24. desember, 1. mai 1. mai og 17. mai 17. mai - og ingen andre datoar. Men 200-årsdagen til Dickens måtte eg ta i kveld, 2. februar, i staden for 7. februar, for da er eg i heimlandet til James Joyce, Liam O'Flaherty, Samuel Beckett og Roddy Doyle. Altså: I kveld har eg sett David Leans filmatisering av Oliver Twist, frå 1948, med Alec Guiness som Fagin og Robert Newton som Bill Sikes. Å, dei - snart kjem eg vel til å seie vi - gamle er eldst: Så mørkt, så dystert, så levande og sterkt! Alltid interessant å sjå ulike filmatiseringar av verk som dette - ulike løysingar ut frå eit felles grunnkonsept: Dickens.
Eg ser på auga til Fagin og Sikes: Dette er stort. Det er slik dei skal spelast. Og bikkja til Sikes, da, som avslører herren sin! Mykje er kutta ut i denne versjonen, men det som er att, er så mykje sterkare. Eg gratulerer Dickens og lesarane hans med dagen 7.2. - og set snart kursen for den grøne øya vest for England.
"Dickie Dick Dickens" skrevet av Rolf Becker.
Huff da.
Så ille synes jeg ikke Nickolas var, selv om jeg er enig at den inneholder kjedelige partier. Har skrevet litt om det et annet sted i tråden.
Håper du ikke har mistet motet på Dickens, men fortsetter samlesingen og finner større glede i senere bøker :-)
Den første fortellingen i denne boka er om hvorfor, og hvorledes han ble forfatter. Jeg synest det var en artig og god fortelling med underfundig humor. Et par av de andre var det også kvalitet over.
Den siste fortellingen er om Charles Dickens, der Irving skriver litt om hans liv og om romanene hans. Det er jo litt morsomt da, nå som jeg er med på samlesing av Dickens verker.
Gratuleler Charles Dickens med dagen!!
"Noe så tragisk." Charles Harris så forgremmet ut. "Man skulle tro at denne typen ikke eksisterer lenger, iallefall ikke blant de unge. Jeg antar at vi må legge skylden på Dickens for at han skapte et så ekstremt eksempel at andre går upåaktet hen". Han så Cheevers forbløffende uttrykk. "Scrooge," forklarte han.
Fant dette som jeg måtte skrive ut og lese.
(klikk på de enkelte sidene for større bilde).
Når det gjelder gotisk skrift, vil jeg sitere litt fra en artikkel Karin Sveen har i
'Dag og Tid', fredag 10. februar i år:
"På flyet til USA nyleg hadde eg med meg Charles Dickens' 'David Copperfield' i ei utgåve frå 1871. Teksten er sett med vakre gotiske bokstavar, og eg las saktare enn sakte, for det er med ei slik bok som med livet: det hastar ikkje å nå enden."
De fleste hørespill er dramatiseringer av bøker, men dette er så vidt jeg vet skrevet direkte som hørespill. Produksjonsmessig er mye gjenkjennelig fra andre nyere krimproduksjoner fra radioteateret, men det er vel naturlig og ikke nødvendigvis noe minus.
Hørespill krever en fortellerstemme. Det kan være en ekstern forteller – som i Dickie Dick Dickens og Knut Kribb, det kan være en bikarakter som er jeg-person – som i Sherlock Holmes, eller det kan være hovedpersonen som er jeg-stemmen og fortelleren – slik det er i f.eks Varg Veum. I Lucifers by brukes sistnevnte teknikk.
Handlingen er lagt til Norge, men langt fra det landet vi kjenner i dag. Her har vi president, og regimet ligner mest på land vi ikke liker å sammenligne oss med.
Jeg syns dette er et vellykket hørespill. Det er ikke èn enkelt avsløring, men flere bølger, og slutten var i alle fall ikke jeg i stand til å forutse. Potent spenning gjennom snaue 1 t og 20 min.Anbefales!
Eg var i Irland da verda markerte 200-årsdagen for fødselen til Charles Dickens. Her er eit lesarbrev i The Irish Times som viser aktualiteten til Dickens i det kriseramma landet.