Sjå berre korleis Dickens bruker språket for å individualisere figurane (som å skrive ven for when) det står ein del i biografien til Peter Ackroyd om at Dickens var ein meister til nettopp dette.
Vi du utdype nærmere hva du mener her. Spesielt det som står i parentens, forstår jeg ikke. En kort forklaring for en som ikke har har til hensikt å lese biografien :-) Ps. Jeg leser bøkene i norsk oversettelse.
Og er selvfølgelig helt enig i at figurene er kostelige!
Nei, du kan godt stå over biografien. Men Ackroyd gjer eit poeng ut av at Dickens skriv slik figurane snakkar, som at det engelske ordet for "når" (when) (ja, eg veit at du forstår dette) blir uttala med /v/ og ikkje med /w/. Ackroyd skriv at han òg karakteriserte enkelte av dei amerikanarane som han møtte i USA, på denne måten (ved å skrive slik folk snakka der uttalen avveik frå det som blir kalla standard engelsk).
Dette var tamme greier:
"Sette inn hesten," gjentok mannen med det røde håret og støttet seg på spaden.
Jeg skjønner at jeg/vi som leser denne oversettelsen går glipp av det viktige poenget du tok opp tidligere i dag - nemlig hvordan Dickens bruker personenes språk (sosiolekt og dialekt) for å gi dem karakter. Ikke rart jeg ikke helt forsto hva du snakket om. Takk for at du tok det opp - interessant.
"Dickens Therapy"
I siste nummer (No. 30, July 2011) av London Particulat. The Dickens Fellowship Newsletter les vi:
Jemima Lewis, a Daily Telegraph columnist, wrote (7.4.11) that during a recent hospital stay, she happened to have a copy of Oliver Twist in her bag and read it all before returning home. She was so happy in Dickens's world, and so distracted from her woes by the cacophonous company of orphans, pickpockets, hypocrites, do-gooders and murderers, that she didn't want to leave it. So when she got home, she kept reading until she had worked her way through the entire canon.
Notisen seier ingenting om korleis det kan gå an å bli spaltist i The Daily Telegraph utan å ha hatt Oliver Twist med i bagasjen.
Dette er diskusjonstråd for Nicholas Nickleby.
Heile leseplanen for utvalde verk av Charles Dickens ligg her.
Til denne - i dobbel meining - mest dramatiske replikken i norsk litteratur kan Ibsen ha soge næring frå Charles Dickens. I kommentarbindet i "Henrik Ibsens skrifter" les vi: "I Dickens David Copperfield har den ulykkelige Martha gått ned til elven for å drukne seg. 'Oh, the dreadful river!' utbryder hun. [...]. I oversettelse: 'O den skrækkelige Flod!'
A Christmas Carol, denne eviggrønne staude av Dickens, har jeg faktisk aldri lest, bare sett som film og teater. Og teaterforestillingen var den mest fantastiske. Patrick Stewart var alene på scenen i halvannen time mens han spilte alle karakterene fra Tiny Tim til Scrooge. Og vi gikk hjem fra teateret og sverget på at vi hadde sett minst 10 personer på scenen samtidig. En opplevelse av de sjeldne.
Lykke til med filmene!
Kan "trøste" deg med at gemalen har omtrent samme forhold til Dickens som deg. Selv koser jeg meg med The Pickwick Papers; det er noe underfundig ved disse tilsynelatende naive opptegnelsene. Kan ikke helt sette fingeren på hva det er. Ser at flere kommenterer omtrent på samme måten.
Så spørsmålet er - hva er det egentlig som fenger hos Dickens??