Bokelskere.no

Nei, du kan godt stå over biografien. Men Ackroyd gjer eit poeng ut av at Dickens skriv slik figurane snakkar, som at det engelske ordet for "når" (when) (ja, eg veit at du forstår dette) blir uttala med /v/ og ikkje med /w/. Ackroyd skriv at han òg karakteriserte enkelte av dei amerikanarane som han møtte i USA, på denne måten (ved å skrive slik folk snakka der uttalen avveik frå det som blir kalla standard engelsk).

Dette var tamme greier:

"Sette inn hesten," gjentok mannen med det røde håret og støttet seg på spaden.

Jeg skjønner at jeg/vi som leser denne oversettelsen går glipp av det viktige poenget du tok opp tidligere i dag - nemlig hvordan Dickens bruker personenes språk (sosiolekt og dialekt) for å gi dem karakter. Ikke rart jeg ikke helt forsto hva du snakket om. Takk for at du tok det opp - interessant.

"Dickens Therapy"
I siste nummer (No. 30, July 2011) av London Particulat. The Dickens Fellowship Newsletter les vi:

Jemima Lewis, a Daily Telegraph columnist, wrote (7.4.11) that during a recent hospital stay, she happened to have a copy of Oliver Twist in her bag and read it all before returning home. She was so happy in Dickens's world, and so distracted from her woes by the cacophonous company of orphans, pickpockets, hypocrites, do-gooders and murderers, that she didn't want to leave it. So when she got home, she kept reading until she had worked her way through the entire canon.

Notisen seier ingenting om korleis det kan gå an å bli spaltist i The Daily Telegraph utan å ha hatt Oliver Twist med i bagasjen.

Dette er diskusjonstråd for Nicholas Nickleby.

Heile leseplanen for utvalde verk av Charles Dickens ligg her.

Sitat frå boka ligg m.a. her og her.

Til denne - i dobbel meining - mest dramatiske replikken i norsk litteratur kan Ibsen ha soge næring frå Charles Dickens. I kommentarbindet i "Henrik Ibsens skrifter" les vi: "I Dickens David Copperfield har den ulykkelige Martha gått ned til elven for å drukne seg. 'Oh, the dreadful river!' utbryder hun. [...]. I oversettelse: 'O den skrækkelige Flod!'

Det går fort til jul. Eg opprettar ein diskusjonstråd for den mest kjende av juleforteljingane til Charles Dickens, den som heiter nettopp A Christmas Charol.

Sitat frå boka er samla her, her, her, her og her.

Her er lenkje til heile leseprosjektet.

A Christmas Carol, denne eviggrønne staude av Dickens, har jeg faktisk aldri lest, bare sett som film og teater. Og teaterforestillingen var den mest fantastiske. Patrick Stewart var alene på scenen i halvannen time mens han spilte alle karakterene fra Tiny Tim til Scrooge. Og vi gikk hjem fra teateret og sverget på at vi hadde sett minst 10 personer på scenen samtidig. En opplevelse av de sjeldne.

Her er diskusjonstråd for The Old Curiosity Shop ("Den gamle antikvitetsbutikken").

Her er lenkje til alle Dickens-lenkjene våre i Dickens-året.

Boka er forresten nemnd her òg.

Ein del lesarar har lagt inn sitat frå boka her, her og her.

Lykke til med filmene!

Kan "trøste" deg med at gemalen har omtrent samme forhold til Dickens som deg. Selv koser jeg meg med The Pickwick Papers; det er noe underfundig ved disse tilsynelatende naive opptegnelsene. Kan ikke helt sette fingeren på hva det er. Ser at flere kommenterer omtrent på samme måten.
Så spørsmålet er - hva er det egentlig som fenger hos Dickens??

... Vel, du KAN jo forsøke deg på Israel Zangwill? Han ble kalt "den jødiske Dickens", var Dickens' samtidige, og uhyre produktiv (han også, ja). Har lest et par av bøkene hans, og syntes de var interessante - og når jeg forsøker å formulere hvorfor, så er det særlig fordi de utfyller bildet av hvordan 1800-tallets London var. Og det har han felles med Dickens - i tillegg til flere av de andre trekkene du fremhever ved Dickens. Zangwill hadde enorme opplag i sin samtid, men i motsetning til Dickens har han nok gått litt i glemmeboken. Ufortjent, spør du meg... men jeg er generelt svært interessert i bøker som skildrer forholdet minoritet-majoritet, og på det området er Zangwill en svært god skjønnlitterær kilde.