Bokelskere.no

Jeg antar at navnene Svaber og Børst er oversatt, og at de har med et ordspill å gjøre – siden de er oversatt. Ikke så vanlig å oversette navn fra spansk til norsk. Selvom forfatteren bruker Carlos Dickens om Charles. Uansett: Er det et ordspill her som ble borte i oversettelsen? Svaber (altså et martimt rengjøringsredskap) og Børst (brennvin) … Jeg kan ikke si jeg tar den. Noen som har spanskkunnskaper nok til å hjelpe meg her?

For mitt eget vedkommende tror jeg Dickens gjør seg best som lydbok. Har selv bare lest Pickwick-klubben og Oliver Twist, men husker hvordan vi gledet oss til den ukentlige opplesningsserien i radio en gang i oldtiden, da Per Aabel leste David Copperfield. Makeløst! (Som følge av dette greide jeg aldri å ta rockegruppa Uriah Heep helt alvorlig - tenk å kalle seg opp etter den sniken!) Om vi har noen opplesere som matcher Per Aabel nå til dags, blir vel en annen skål ...

Jeg befinner meg i London sammen med Peggoty og David paa 1800-tallet. I virkeligheten befinner jeg meg ikke langt unna heller, men riktignok ikke i samme epoke, hehe. Jeg leser David Copperfield av Charles Dickens.

David Copperfield av Charles Dickens, War and Peace av Leo Tolstoy, The Forsyte Saga av John Galsworthy eller The Count of Monte Cristo av Alexandre Dumas. =)

Syns Radioteatret har mange fine hørespill. Jeg liker best de eldre av Knut Gribb, Dikie Dick Dickens og God aften mitt navn er Cox. Det er kjempebra at de er å få kjørt på cd nå i ettertid. Men har hørt på Staalesen, Melum og Holt. Samt noen grøssere, bla I trifidenes tid, den var grøssegod. Så etter denne innledningen skjønner du nok at jeg liker Radioteaterets hørespill. :0)

Jeg tar det siste først, jeg har ikke lest "Forfengelighetens fyrverkeri" (jeg får skylde på at foreldrene mine ikke hadde akkurat den i bokhyllene ;)), men jeg husker jo jappetiden. Grådighet er kanskje i seg selv en av de store tingene som er tidløs, men under jappetiden var grådighet nærmest regnet som en dyd, men andre ord var mentaliteten vår i forhold til grådighet, hvordan vi forholdt oss til det å være grådig, for selv de som var kritiske til denne mentaliteten, et fenomen som hørte hjemme i denne tiden. Gjennom bøker som greier å formidle og fange sin egen samtid kan ettertiden få oppleve litt av det samme som vi gjorde den gangen.

Når det gjelder den ubestridte klassiske litteraturen kommer verkene til Dickens opp med en gang for meg. Bøkene hans bidro direkte til økt sosial bevissthet og konkrete endringer, og har på en måte gjort seg selv utdaterte, heldigvis kan en si. Grunnen til at bøkene fremdeles er så populære henger selvfølgelig sammen med at Dickens var en utmerket historieforteller og at bøkene hans fremdeles rører ved oss, selv om mange av problemstillingene han tar opp ikke lenger er så aktuelle. Ikke for vårt vestlige samfunn i hvert fall, men man kan jo og diskutere om de ikke fremdeles har mye å fortelle oss som mennesker i en mer global sammenheng for eksempel. Og de er på en måte tidløse i den forstand at de handler jo om mennesker, samspill mellom mennesker og samfunn.

Det siste avsnittet ble litt rotete, men jeg håper jeg har klart å formidle hva jeg mener.

Takk for utdypingen :) Nærliggende å tenke på litteratur som tar opp kjønnsroller også i denne sammenhengen, greier selvfølgelig ikke å komme på noe eksempel akkurat nå. Har lest altfor lite Dickens, det må selvfølgelig rettes på. Ser ikke bort fra at Tom Wolfe blir en klassiker om 100 år, han er også en god historieforteller og både boka og filmen med Tom Hanks anbefales.

Jeg har tråla meg gjennom en hel haug forskjellige web-sider og lister. Det har gitt meg et visst inntrykk i hvert fall.

Når det gjelder skjønnlitteratur, så stemmer det at Tatt av vinden, har sakka akterut, og at bøker som Da Vinci Koden, Ringenes Herre og Harry Potter ligger høyt opp på listene. Våger nesten å spå at Harry Potter kommer til å toppe lista over verdens mest solgte om få år.

Bare her inne på bokeskere.no finnes det over 17 000 eksemplarer av Harry Potter bøkene.

Andre som ligger høyt oppe er Charles Dickens: A tale of two cities. En bok som få her inne har. Agatha Christie: Ti små negerbarn.

For å nevne noen.

Og når du nevner Dostojevskijs "skrivemotivasjon", kommer jeg til å tenke på Charles Dickens (og vel også bl.a. Alexandre Dumas? - far eller sønn, jeg klarer ikke holde dem fra hverandre), som opprinnelig skrev sine bøker som som føljetonger for avisene. Han var visst en av de første som opererte med "cliffhangers" på slutten av hvert kapittel, slik at folk bare måtte få med seg hva som ville skje i neste episode... Dickens skal også ha fått betalt pr. kapittel - det var visst derfor historiene hans er så lange, mener jeg å huske. Flest mulig kapitler på trykk i avisen = mest mulig cash inn.

Det kan jo nesten verke litt som om det som når ut til store masser kjem gjennom andre medier. Boka har jo mange konkurrentar, og eg trur fleire filmar og tv-seriar kan ha "overtatt" litt av den rolla som Ibsen, Dostovjeskji og Dickens hadde i si samtid.