Ikke alle valg er like lett å ta.
Tenåringsjenta Mia er ung, vakker og har et talent utenom det vanlige. Hun er en dyktig celloist og har hele fremtiden foran seg. Men som vi alle vet, så er livet veldig sårbart og mye kan skje i løpet av sekunder. Ingen av oss vet når vi skal dø eller hvordan. Likevel lever vi som vanlig. Det gjør også Mia, foreldrene hennes, lillebroren og kjæresten. Livet blir snudd opp ned når Mia og familien setter seg inn i bilen for å besøke noen slektninger. En forferdelig ulykke skjer og Mia blir i en tilstand hvor hun betrakter tiden etterpå på ”utsiden”. Mens hun kjemper for livet, ser hun alt som foregår, både på ulykkesstedet og på sykehuset. Men hvorfor er hun i en slik tilstand? Er hun i ferd med å dø eller kommer hun til å overleve? Det er hun nødt til å finne ut av selv.
Jeg hadde ikke hørt om boka før jeg tilfeldigvis kom over den i bokhandelen. Boka hadde et vakkert og sårbar bokomslag som jeg falt helt pladask for, og selv om det ikke var helt min sjanger så virket innholdet veldig gripende og spennende. Jeg fikk umiddelbart lyst til å lese den. Etter mange gode omtaler om den på blandt annet youtube så måtte jeg bare lese den selv for å se om den virkelig var så bra som de fleste hevdet. Jeg må innrømme at jeg var i sterk tvil siden rørende bøker ikke er helt min greie. Men så har jeg en greie om at jeg må lære meg å utvide horisonten enda mer.
Mia, kjæresten Adam og familien hennes likte jeg med en gang. De var i mine øyne en kul og litt småoriginal gjeng. Kunne godt være i slekt med dem. Det hadde vært kjempegøy. Og selv om innholdet i boka er veldig trist, så hadde den små, varme og humoristiske øyeblikk som man blir sjarmert av. Jeg har veldig lyst til å lese oppfølgeren, Where she went.
If I stay er en hjerteskjærende og brutal tankevekker. Vi våkner opp hver dag og gjør det vi skal uten å vite hvor lenge vi kommer til å leve. Det er bare slik vi er. Mange av oss tror vi kommer til å leve lenge, men mye kan skje i løpet av noen få sekunder. En tragedie kan skje når som helst. Denne boka er et godt eksempel på det.
Angelfall av Susan Ee er en overraskende mørk, spennende dystopisk ungdomsbok. Se opp for heite engler!
I en by som har falt i grus forsøker 17 år gamle Penryn desperat å få familien sin i trygghet. Ved et uhell havner de tilfeldigvis i nærheten av et oppgjør mellom engler, en gruppe angriper en ensom engel. Penryn klarer ikke å redde familien fra det uunngåelige, lillesøsteren Paige kidnappes. Englene forsvinner, bare den ensomme og kanskje døende engelen er igjen.
Nå er en handikappet engel, Raffe, Penryns eneste håp for å finne igjen lillesøsteren. Kommer hun til å se Paige igjen noen gang?
I dag blir det kun en liten kjapp omtale.
+/- Hovedpersonen Penryn hadde mange fellestrekk med Katniss fra The Hunger Games(No. Dødslekene) av Suzanne Collins. - Ser du etter en historie med skjult dybde er nok ikke dette boken du skal kaste deg over.
Boken er selvpublisert av forfatteren. Andre bok i serien gis ut til sommeren, den SKAL jeg lese.
Dette er ren underholdning.
Har bestandig kalt det bokomslag,kan vel være mange navn på det,eller? Det er veldig viktig at det er der,det står jo mye om boken og forfatteren der.
Enig. Som Per Kristian sier jeg bokomslag. Synes det er et mer passende og beskrivende ord.
Smussomslag føler jeg er mer dansk-norsk, iallefall litt eldre norsk. Bokomslag er det vi nå bruker i vår daglig tale.
Ser vi er på linje med tanke på kritikkar (med unntak av Amazon. Føler desse er veldig varierande). Brukar ein god del tid til å lese kritikkar og anna litteraturstoff, noko som gjer at eg av og til føler det blir for lite tid til bøkene. Men føler og eg går glipp av mykje god litteratur dersom eg ikkje gjer det. Og det er desse som har leia meg til dei verkeleg gode lesaropplevingane, ikkje via det å lese bokomslag eller tilfeldig komme over ei bok. Og skal det fungere å høyre på andre må ein nesten kjenne til kva litteratur dei likar. Elles blir ein fort skuffa.
Jeg har lagt til bokomslag til bøkene.
sommerkino, lesekonkurranser, "lesefest", tegne bokomslag, teater, barna lager utstilling, spilldag + +
Kva er det å seia om Jason som ikkje alt er sagt? (Vel, mykje nytt blir sagt om han i siste nr av Vinduet. Løp og kjøp osv. Altså om mannen bak Jason, John Arne Sæterøy, som kan mykje meir enn å laga Jason-ruter, m.a. bokomslag med kultstatus). Den siste boka i ei lang rekkje av Jason-bøker er nett lese, og eg er framleis fan. Historiene i Jason-universet er på mange måtar like, på mange andre måtar er dei ikkje det. Dei er underlege, tomme på eit vis, det er liksom noko stumt over dei synest eg, desse fuglane og hundane som er meint å likna på oss menneske, sjølv om det er nok av snakkeboblar. Noko langt hinsides det infantile.
I denne historia dreg den unge jenta Gweny i veg med eit skattekart for å leita etter faren, som forsvann då ho var lita. Undervegs hamnar ho i klørne på ein gjeng sjørøvarar - men endå verre ting ventar: ho kjem til ein skule for små bødlar, der ho vert dømd til døden...
Kort sagt, endå ein ganske så sær og stundom grotesk Jason-bok. Anten er du fan (som meg), eller du har neppe sansen for det. Men for oss fansen... yess.
Akkurat denne funksjonen er jo fryktelig dum da. Veldig lurt om bøkene kan søkes opp av andre, og jeg har blant annet lastet opp en haug med bokomslag på bøker som allerede ligger her og så er det bare jeg som ser dem. Jeg vil gjerne dele....