Alf Prøysen gjendiktet dette fra engelsk.
På engelsk går det slik:
Monday's child is fair of face,
Tuesday's child is full of grace,
Wednesday's child is full of woe,
Thursday's child has far to go,
Friday's child is loving and giving,
Saturday's child must work for a living,
But the child that's born on the Sabbath day,
Is fair and wise and good and gay.
På Wikipedia om Monday's child.
Eg vil gjerne slå eit slag for dei gode gamle barnebokforfattarane. Takka vere desse "fire store" vart eg glad i bøker og glad i å lesa:
EVENTYR
Og guttongen låg i en yr fantasi
med feber mens slekta gikk sakte forbi,
dom snufse og gret og sa "stakkars'n Kal" -
da kom det ei hæinn som var varsom og sval.
"Du skal vara med meg du," sa dauen.
"Å det er nå så mye je skulle ha gjort
og bedt omforladels ved himmelens port,
je sa så my' stygt om a Martina Eng,
je kæin itte vente no paradisseng."
"Hu har sagt litt om deg og," sa dauen.
"Og slik som je ljaug, je var æiller som folk,
je er skuldig a Klara for tre liter mjølk,
je fekk med ei krone og enda litt tel
og det vart tel coca og en karamell."
"Je ska ta det på hemveg," sa dauen.
"Je trudde at dauen var fali og stygg,
men du leie meg du, du er rolig og trygg.
Nå er je så trøtt, får je legga meg ned
i armkroken din der je trur je finn fred?"
"Ja, her skal du såvå," sa dauen.
Alf Prøysen
Over regnbuen der er himmelen blå
Alle drømmer skal vise veien der du skal gå
Alf Prøysen
Jeg går rundt og speller fra vår og til høst
noen til ergrelse, andre til trøst,
om gråværet kommer og kulda er lei
så biter det aldri på meg!
(for her er det)
Solskinn og sang og gitarklang for alle penga
og litt om litt er alle blitt i godt humør,
(og dom duver litt) att og fram som blomstene på enga
(der dom står) bak en vinduskarm i Tomtegata førr.
Det hender iblant at jeg ikke er mett
da plystrer jeg frokosten min rett og slett,
Og så blåser jeg midda'n en lang mars til fjells
og speller smørrebrødvalsen til kvelds
(for her er det)
Solskinn og sang og gitarklang for alle penga,
snart får jeg nybakt brød med goudaost og smør
(og da kan jeg) legga meg ned og ha med nistemat på senga
(og snu ryggen til) både by'n og Tomtegata førr.
Hentet fra Alf Prøysen dikt og Lars Jorde bilde.
Gjøkeredet - Ken Kesey
Trost i taklampa - Alf Prøysen
Hauk over hauk - Erna Osland
Då eg var lita, gjekk det mykje i barnebøkene til Anne-Cath. Vestly, Astrid Lindgren, Torbjørn Egner og Alf Prøysen. Heidi av Johanna Spyri hugsar eg at eg las eg mange gonger. Det same var tilfelle med Onkel Toms hytte. Då eg vart litt eldre, likte eg godt serien om Ina av Annik Saxegaard. Dessutan vart det ein del seriespenning frå Stratemeyer-syndikatet; dvs. Bobseybarna, Frøken Detektiv og Hardyguttene.
Foreldrene mine startet tidlig med å lese for meg. Til å begynne med var det enkle bøker som Her bor jeg, Musevisa (ja, den ble gitt ut som bok) og Donald. Senere ble det bøker av Alf Prøysen, Torbjørn Egner, Gulltopp, Frøken Detektiv og Bobseybarna og mange, mange flere. Jeg gikk tidlig over til å lese "voksenlitteratur", men kan til dags dato kose meg med barne- og ungdomsbøker.
Artig funksjon! Ser at både Alf Prøysen - Teskjekjerringa på nye eventyr, Anne-Cath. Vestly - En liten takk fra Anton, Kjell Aukrust - Bror min og Agatha Christie - 4.50 from Paddington er mellom dei mest populære det året eg vart fødd. Velkjende alle saman.
Vi leste "Bondestudentar" på gymnaset på åttitallet. Jeg kan vel ikke si at jeg falt for den... Egentlig tror jeg at en moderne roman som hadde beskrevet samme tema kunne vært interessant i dag - altså en historisk roman, skrevet i dagens ånd. Mens Garborg nok virker tung og til dels vanskelig tilgjengelig på dagens lesere. Nå har jeg snakket meg vekk fra klassikerspørsmålet.....men.....prøver vel å si at temaer og fortellinger ikke foreldes, men måten de presenteres på endres veldig.
Noen forfattere overskrider nesten dette tidsskillet, og tåler tidens tann bedre enn andre. Jane Austen, Sigrid Undset, Amalie Skram (til dels), Victor Hugo, Emily Brontë - den lettere delen av klassiker-skalaen - de skrev på en måte som fortsatt er leselig og virker frisk i dag. Andre forfattere blir vanskelige å lese.
Men dette sier altså ikke noe om hvorvidt de er klassikere eller ikke! Jeg bare surret meg bort i en digresjon :)
Når det er sagt: "Haugtussa" er fantastisk!
- Og gjev du batt meg med bast og bende
og gjev du batt meg så bandi brende
og gjev du batt meg så fast til deg
att heile verda kom burt for meg.... (fritt etter hukommelsen her...)
Hm, når det er sagt skriver Garborg seg forbløffende langt inn i et ungpikesinn her. Kanskje han, som Alf Prøysen, egentlig var i skapet, før de hadde kommet så langt at de skjønte hva det handlet om?
Men nå kom jeg enda lenger ut på viddene. Anbefaler Haugtussa, kan jeg kanskje konkludere med :)