Bokelskere.no

Pass deg du, som flire åt domme folk, je ser nok aua på deg: Detta ska je fortælja oppat når je får tala ved folk som kæinn utenlæinsk!

Og du æ itte fastgrodd på den riktige måten, slik som'n Even Smikkstad og a Matja Bærjom. Du æ så fastgrodd at du itte kan slite dæ laus så gjenne du vil, du, men a Matja og 'n Even, dom vil stå fast dom, og derfor gror dom der dom står, dom gror og har det godt og æ snille, andre folk får vara i fre for dom.

Det er d det såmmå å en ét lell når'n bære blir mætt, og en må da få lov tel å snufse litt før en svølje, så mye trist som det står om i avisen nå for tia.

Det er så my en kan kåmmå i hau og setta seg i vegveita for, når'n er så rotlaus at'n lyt tia stille. For den virkelige rotlausheta er det ingenting som rimer på så det blir to like linjer og bygdesang tel slutt. Det blir bære ei grop i graset, og du er takksam for at stråa reise seg att, så det itte blir merkjer etter deg når du går.

Når nettene blir lange og kulda setter inn så sier alle ungene til sparegrisen sin: Du er så tung og feit at jeg tror det får bli slutt, så henter jeg en kniv og pirker penga ut. En penge, to penger, tre og fire, fem, du å du, så mye vi kan finne på for dem, seks penger, sju penger - åtte, ni og ti. Bli med meg så skal vi kjøpe gaver, vi.

Og denna lærdommen ska du sæinse:
D'er æiller dali for den som dæinse,
men står du stille og følje med,
da er det fali, da kæin det skje!