Bokelskere.no

Fra "Eplekarten og samfunnets tvang" av Magne Lindholm.
Siden så mye av Prøysens verk er skrevet i lavstatussjangre, er det også lett å omfunksjonere dem til å være bærere av konvensjonell ideologi. På samme måte som Evert Taubes og Bellmans poesi er blitt søndersunget av fyllvræl og studentersangkor, ble det foruroligende, doble og undrende i Alf Prøysens kunst begravet i en flom av kos, julehygge og nostalgi. Et sentralt innslag i denne strategien har vært å konsentrere all oppmerksomhet rundt et lite fåtall viser, og synge dem til teksten er blitt like automatisert som nasjonalsangen.

Den sentrale visa i denne søndersyngingsstrategien er "Du skal få en dag i mårå". Valget av den er ikke tilfeldig, for også de konvensjonelle har teft når de skal avvæpne en bohem. I minneboka Pappa Alf forteller Elin Prøysen hvordan han skammet seg over de to siste versene i visa. De var laget som et påheng til første vers og refrenget, som han var svært stolt av. Slik beskriver han versene i et brev til Knut Roen:
"Jeg er sjøl så glad i denne ideen, og jeg angrer på at jeg slapp den fra meg i en slik miserabel innfatning. Otto har det på samme måten når det gjelder melodien som ble gjort i en fei, men den synes jeg er god. Ja, ja, nå får du smøre stemmebanda med ribbefett og hulke fram mesterverket. Velbekomme."

...Han føler at nå veit han meininga med livet. Han har lært det i kvell. Det er han far som var læremester. Det suser og syng i sinnet hass, vårnatta ligg blå på ruta, han føler kreftene i armer og rygg. Og nå veit han at dom ska brukes, itte berre tel dagens slit, men hår dag ska menneskja leggja att litt ta seg sjøl i ei gjerning mens kreftene er der, da gjør det ittno å bli gammal og sengeliggandes, da lever en i ei bru over en bekk, i en veg igjennom en skau, men ingenting lever i en blank stein på ei grav. Den ska berre gi deg navnet på mannen, så går du sjøl og finn han att i jevnere veg.

Det vart itte som hu hadde tenkt, men a Gunvor Smikkstugun var vant tel at det rakne litt i det en gikk og tenkte på når'n fekk det på nært hold.

"En ongdom ska ha åndelige interesser," sa Brekkestøl. "Meld deg inn i sangkoret og syng om bygda og læinne," sa'n. Det var lett nok å sea det for han som kunne gapa så en såg gullplomber bortover det hele. Men har en miste den eine framtanna, og de andre er på tur tel å gå såmmå vegen, så har en noe anna å tenkje på hell åndelige interesser.

Det er derfor alle turista på liv og død ska rote borti det gamle. Dom ska ha en målestokk over å langt dom har nådd sjøl! "Det er æiller noen stas å nå fram hvis'n itte kæin sjå seg telbars og kontrollere avstanden,"

På papiret har a mor skrivi opp det dom ska kjøpe på butikken, og så ska dom levere penga når dom betaler. Ja, itte alle penga, nederst på lappen står det: Sokkertøy for det som blir att.