Bokelskere.no

Jeg har lyst til å foreslå Alf Prøysen denne gangen.
Uten noen annen grunn enn at det er lenge siden sist jeg leste noe av ham.
Tekstene hans er utrolig gode, og har ofte dobbel bunn.

Den boka jeg egentlig har lyst til å foreslå er Folket i plassgrenda, som er en samling som inneholder det som er betegnet som 'de farligste' av Prøysens noveller.
Men jeg ser at som helhetlig samling ble den utgitt så sent som i 1992, så den faller kanskje utenfor kategorien.

Alternativt foreslår jeg da denne: Dørstokken heme, som ble utgitt første gang i 1945.
De fleste novellene i Plassgrenda er fra Dørstokken heme, så det blir nok mye av det samme.

Kan disse hjelpe: Alf Prøysen synger

"Til by'n og kjøpe gryn"

Til by'n og kjøpe gryn (2007 Remastered Version)

Jeg har jo hørt Alf Prøysen opp gjennom alle årene, men jeg har ingen av hans bøker. Vi var vel bortskjemte iom vi hørte han titt og ofte eller andre fortelle, synge hans viser og fremføre regler/rim. Når jeg gjorde et dukk blant hans bøker på Nasjonalbiblioteket var flere bøker gjendiktning fra engelske bøker. Jeg har pløyd igjennom alle hans bøker om regle & rim, men jeg fant ikke det som det var spurt om. Vel, jeg trodde det, men det var en vise. Derfor ble jeg forveten hvor denne barnereglen kom fra.

Reglen har ingen tilknytning til Alf Prøysen. Den kommer sannsynligvis fra Danmark og teksten kan variere. En husker at reglen avsluttes med : ri så fut så vesle Nadia tuuumle. Navnet på barnet varieres selvfølgelig. Kanskje ble Prøysen inspirert av denne reglen og laget sine vers? God jakt!

Har fått bekreftelse på det.
Jeg hekte meg opp i Alf Prøysen og visa "Til by'n og kjøpe gryn".
Ble nysgjerrig. Reglen begynner å få sko på beina etter hvert;

Ri til by’n, ri til by’n, kjøpe erter og gryn, kjøpe salt, kjøpe malt, kjøpe humle
Så skal vi brygge et brygg så sterkt at vesle barnet må tumle
~ (avsluttes) ri så fut så vesle Nadia tuuumle

Takk for du inspirerte meg til å ta et dukk og lese meg opp om Gunnar Otterbech Larsen (1990-1958). En norsk forfatter, oversetter, journalist, nyhetsredaktør og senere sjefredaktør i Dagbladet. Kommer til å ta for meg hans bøker dersom jeg finner de på nettet.

Under psevdonymet Kollskegg skrev han humoristiske tekster, blant annet som bidragsyter til Aschehougs årlige humorantologier Humør. Etter juridisk embetseksamen i 1923 valgte Gunnar Larsen å la seg knytte til avisen Dagbladet som journalist framfor å praktisere som jurist. Han hadde sin jobbkarriere i avisa helt frem til sin død i 1958.

Gjennom sitt lange yrkesliv som journalist og forfatter klarte Gunnar Larsen å fornye det norske avisspråket og romanspråket, der han hentet mange elementer fra Ernest Hemingway og utviklet stilen. Hans privatliv var problematisk, og det var en kjent sak at han hadde store alkoholproblemer. At han døde såpass tidlig som han gjorde, hadde sammenheng med hans alkoholisme.

Gunnar Larsen har ofte blitt kalt for den norske Hemingway, og han hentet inspirasjon fra «Hemingway-stilen». Han har dessuten oversatt en del romaner og mange noveller, og han blir ofte betegnet som mer hemingwaysk enn sitt litterære forbilde. I tillegg til sammenligningen med sin litterære helt har Gunnar Larsen blitt nevnt i samme ordelag som Olaf Bull og Alf Prøysen. Mange har spådd at hvis Gunnar Larsen hadde skrevet sine romaner på engelsk, så ville han blitt regnet blant de store anglo-amerikanske forfatterne, som for eksempel Truman Capote og Norman Mailer, innenfor dokumentarromanen.

Du har så rett, Ava og alle gode ønsker til barnebarnet ditt! Heldig som har en mormor/farmor med humor og sans for poesi. Mine to yngste barnebarn har sin aller første skoledag i dag, og vi er invitert på feiring. Jeg har planlagt en sang til dem (hvis de ikke er for oppspilte til å høre 😊 Alf Prøysen slår aldri feil.

Nøtteliten bor i toppen av et tre
Han er aldri ferdig når han skal av sted,
Han skal spise fire konglefrø, og danse litegrann
Han skal erte frøken skjære og en gammel kråkemann.

Nøtteliten, sier mamma, du må gå,
og vær snar og flink på skoleveien nå.
Ikke fly og finne nøtter, du kan spise før du går,
du skal sitte pent på stubben din når skoleklokka slår!

Nøtteliten svarer: Jada, jada, ja,
men nå tror jeg jeg må stikke. Ha det bra!
Og hopp og sprett og tjo og hei
og fire kvister deler seg
så kommer Nøtteliten: Her er jeg!

Nøtteliten gjør så mange rare hopp
ifra tre til tre og stamme ned og opp
Glemmer skolen og de hele, han gjør kast og sprett og sprell
plukker mange fine nøtter. Han er nøtteknekker selv.

Men så hører han at skoleklokka slår
Ifra tre til tre så bustehalen står
Og hopp og sprett og tjo og hei
og litt før den har ringt fra seg,
så sitter han på stubben: Her er jeg!

Med Prøysen er det først og fremst barnetimeonkelen og visesangeren jeg husker. Siden det er Prøysen-år i år, fikk jeg lyst til å repetere noen av novellene hans. Denne boka inneholder også hans eneste roman, Trost i taklampa. Her harselerer han med hvordan utflytta bygdefolk kommer tilbake til bygda og romantiserer "det enkle livet" og slitet som de selv har flyttet fra. Vi møter også Gunvor Smikkstugun som kommer hjem fra byen på ferie, og som slett ikke lengter tilbake til landsbygda, men som kanskje har ett og annet å hevne. Tonen er humoristisk, nærmest en satire, og han beskriver på en morsom måte bygdesamfunnet hvor alle må kjenne "si stilling og sin stæinn".

Selv om romanen er lesverdig, synes jeg det er i novelleformatet Prøysen lykkes best. Samlingen i denne boka er valgt ut av Nils Johan Rud. Humoren fra Trost i taklampa er stort sett fraværende i disse fortellingene. De to som gjorde mest inntrykk på meg er Beinvegen og Jevnere veg. Disse synes jeg kan måle seg med mye av det beste av norske noveller!

Hele boka kan leses her på bokhylla.no

Det er Prøysen-år i år og i den forbindelse setter Det Norske Teatret opp "Trost i taklampa". Jeg var og så den oppsetninga. Blei veldig nysgjerrig på dette verket, så jeg måtte lese det.

Veldig usikker på hva jeg synes om romanen "Trost i taklampa". Den er skrivi på dialekt, noe som gjør den vanskelig tilgjengelig for meg. Jeg er absolutt ingen dialekthater, men synes det er veldig vanskelig å lese det.
Leste forordet der Nils Johan Rud forklarer Prøysens betydning for Hedmarksdialekten. Det gjorde ikke teksten i Prøysens tekst mer tilgjengelig for meg.

Jeg forstår ikke alle nyansene i denne teksten. Er det bare pga dialektbruken?

For øvrig synes jeg skildringa av hvordan livet på landsbygda var i "gamle dager" er interessant; jeg tenker da på strevet og fattigdommen. Det er lett for oss i dag å glømme at det er knapt 50 år siden livet til "vanlige folk" var prega av strev for å overleve hver dag.

Alt i alt et interessant møte, men synes ikke boka var spesielt god egenlig. Som tidsbilde fra en svunnen tid holder den vann så absolutt.

Godt å høyre "Trost i taklampa" og sjå over Mjøsa mot Ringsaker. Utviklinga har gitt Gunvor rett på godt og vondt. Same året som eg høyrde lydboka, sette eit amatørteater her heime opp den beste amatørteatearversjonen som Elin Prøysen hadde sett.