Bokelskere.no

Tidligere idag satt jeg ute å leste i Haugtussa, det er da vanskelig å ikke ta en ekstra god titt på omgivelsene. Plenen og buskene er fantastisk grønne, syrinene blomstrer og rhododendronen kommer like etter. Mellom plenen og den grønne åkeren er det fullt av hundekjeks, engsoleie og en og annen forglemmegei. Om du ser litt lengre kan du til og med skimte en liten flokk med kuer om de er ute. Det er idyll.
Så utrolig heldig jeg føler meg akkurat nå!

I sterk kontrast til de vakre omgivelsene leser jeg The Stranger Beside Me av Anne Rule. Boken er veldig bra, interessant og lærerik, men den er nok ikke for de sarte sjeler.

Siden jeg er en ganske så ny hockeyfan var det stor jubel da Rangers vant sin Conference finale. I ukene framover er det hockey for alle penga, jeg gleder meg til å følge Zuccarello i Stanley Cup finalen. Men nå er det ut i sola!

God helg!

Da er neste diskusjonstråd for felleslesinga av **Haugtussa" klar til bruk.

I femtito veker så har eg lagt inn
Eit innlegg om helgelektyren på rim
Men alt har sin ende, slik heiter det vel
Eg takkar for merksemda, her kjem i kveld
Eit avslutnings-bidrag i min disiplin:

I cup-helg med fotball og tenårings-sprell
Så tek eg meg økter med bøkene lell
Med Fløgstad sin siste i godstolen min
Og Hautussa-lesing før svevnen set inn
Kjem jamvekta til meg så alt blir på stell

For min del hørtes det veldig greit ut.

Må bare si at lesesirkelen har fungert veldig bra og takker deg for at du organiserer den for oss. Til nå har det vært veldig interessante bøker, mange flotte innlegg og diskusjoner som har betydd mye for min leseopplevelse.
Haugtussa som vi fremdeles holder på med tror jeg blir min favorittbok blant de vi har lest sammen til nå.

Det blir godt med en lesepause fra felleslesingen og jeg gleder meg stort til å velge bok fra eldre verdenslitteratur i august.

Den snilde guten
Veslemøy treffer Jon i Skarebrotet. Det er han som er den snille gutten. De gjeter kyrne (med bjellekua Dokka) sammen, og Jon vil lære Veslemøy å bli kjent med kyrne og kyrne til å bli kjent med henne. Det ser ut til å gå bra, i alle fall når det gjelder Dokka: "Men Dokka fekk frå same stund ho kjær." (siste linje i siste strofe).
Hva er subjekt her: ho eller Dokka?

Jon har med seg ei bok. Er det ei svartebok ("svart som bakt i jord")? Han og Veslemøy sitter "att-under stein" og Jon leser i boka om "nykk og troll". Og når det står svart på hvitt, må det vel være sant. Er dette ironi fra Garborgs side?

Jon og Veslemøy har det så fint sammen mens de spiser nisten at "Jon sit og sit og gløymer reint å gå". Kan det uttrykkes bedre? Vi skjønner jo hva dette går ut på. En gryende forelskelse: "Han gjev si hand. Av vyrdnad er han fyllt / Og alt ho no fortel. Han er som tryllt."

Den snilde guten er et formfullendt og fortellende dikt, som fører oss videre inn i Veslemøys utvikling fra ungjente til voksen kvinne. Et ganske naturalistisk dikt med skumle undertoner.
Haugtussa får nok mye å stri med framover.

Kommentaren gjelder fra På fjellveg t.o.m. Trolldans

Den snilde guten - et optimitisk og nydelig dikt om forelskelse. Og som du sier, så har han en veldig god måte å beskrive det på! Og jeg tror du har rett i at Garborg er ironisk når han lar dem si at det må være sant når det står skrevet :)

Garborg har et vidt spenn i diktene i Haugtussa, synes jeg. Det varierer mellom det vare og gode til noen av de mest groteske framstillinger av mørkemakter jeg har lest (nå har jeg vel ikke lest så veldig mye av den sorten, da...). Det er nydelige dikt om forelskelse, lengsel, hjemlengsel og naturskildringer (Eks. Veslemøy lengtar, Møte, Killingdans, Elsk). Så kommer de mørke diktene som starter med Vond dag. Veslemøy finner ut at Jon har sviktet henne, og det for den "rike megga ifrå Aas" - hun som hadde egenskapene til ei gås ifølge diktet "Laget".

Så kommer beskrivelsene av det som foregår på Skarekula. Og her kan man bli mørkeredd av mindre! Her er vel alt av vonde makter samlet på ett sted for å hylle Fanden selv. Både i Svarte-katekisma og Stjernefall virker det som Garborg gir noen sleivspark til en del av det han ser i samfunnet rundt seg? "Gakk kvar den sundag til kyrkje", "Hald alltid med dei store", "Ver eit svin, men utantil blank og fin" Og vi finner igjen motivet fra diktet Draken: "Sløg du vere og snar, når teften du fær av annenmanns gard." I diktet Stjernefall: "Svartebrørar/ Me sutrar salmar og bønir gneg/og mullar lov og vangilje/til folk trur dette er livsens veg,/og gløymer livsens vilje."

I diktet Trolldans starter det på den samme suggererende måten som i Laget. Så synger trollkjerringene om Kloveberg-Gro som trollet Knut. Hun narret ham til å spise sine egne barn, så her spares det ikke på virkemidlene. Men vi trenger vel ikke å gå lenger enn til eventyret Smørbukk for å finne lignende beskrivelser... Plutselig dukker Veslemøy opp i diktet. Jeg hadde hittil oppfattet det som en beskrivelse uten at hun var til stede, men her er hun plutselig en betrakter på samme måte som i Laget, men denne gangen avviser hun ikke Haugkallen til slutt. Da hun blir minnet på Jons svik, sier hun at "no kann eg gjerne i haugen gå".

Det er vanskelig å lese Haugtussa i små porsjoner, for jeg blir revet med og vil få med meg fortsettelsen. Tror nok jeg må komme tilbake til flere av diktene og lese dem flere ganger.

Takk for positiv respons.

Jeg er helt enig med deg: "her er det bare å slenge seg med".

Da leser vi ferdig "Haugtussa" nå, og fortsetter med ei ny gammel bok i august.

God Sommer :-)

Jeg har lest øyet stort og vått på alt det fine dere opplever med Haugtussa, det er ikke tvil om at boka har truffet sitt publikum. Bortsett fra meg! Jeg prøver og prøver, men dette er ikke er verk jeg klarer å komme meg gjennom. Og det er slik jeg føler det nå, at det er noe "å komme gjennom" Nynorsk er poetisk og en drøm å lese, men dikt er ikke min greie. Jeg avbryter nå og senker skuldrene til neste bok til høsten. God lesing videre.

Okkon – absolutt, ordet vår gir verset gir mening og du har sikkert rett.

"Garborg regnes som en nynorsk dikter, men ingen samkjører vel dialektuttrykk parallelt som ham."

Her kommer jeg i tanker om Johan Falkberget, av flere grunner. Falkberget lar sine karakterer tale på rørosdialekt og skriver en blanding av nynorsk og bokmål, samt tysk, dansk og latin - alt etter karakterenes uttrykksmåte. Stemmer ikke det?

Fra et eller annet sted har jeg det at de som liker Falkberget, ikke liker Hamsun, et vise versa. Jeg har lest lite Hamsun. Markens grøde leste jeg på gymnasiet, og så også oppsetningen på Nasjonalteateret (med Sven Nordin) for ikke så lenge siden. Jeg tror du har rett med hensyn til slutten.

Ivar Lo Johansen har jeg – ulest - i hyllene. En forfatter jeg gjerne skulle ha lest. God natt, jord er en nydelig tittel.

For å prøve å slutte sirkelen, jeg har lest for lite Hamsun til å kunne ha noen bastant oppfatning om ham. Falkberget er en av mine absolutt favoritter. Sånn sett er jeg prototypen på hva jeg har hørt om disse forfatterens tilhengere.

Om du skaffer deg Haugtussa som lydbok, la meg få høre hva du synes.

Dette ble et vel sprikende svar, men det får stå sin prøve 

Eg er visst litt bakpå, ser eg, men sånn er det av og til....Har travle dagar både på heimefronten og på jobb.
I går sette eg meg imidlertid ned og las første delen, og sjølv om eg kjenner mange av dikta godt frå før, så vart eg både rørt og engasjert. For meg er "Haugtussa" eit oppkome av bilde, stemningar og kjensler. "Garborgs rikeste diktverk" står det framme på mi gamle bok.
Det er lyrikk
Det er musikk
Det er rytme og ordspel mellom det aller,aller beste.
Eg får sånn godhug for Veslemøy som er så utanfor og einsam - ufrivillig, trur eg. Ho er rar der ho kommuniserer med skrømt og vetter, endåtil ho mor ser det, i diktet "Haugtussa":

Tidt mullande gjekk ho
med mørke ord
og skremde stundom si eigi mor;
dei sa ho vanta på vitet.

Heldigvis er der lyspunkt, optimisme:

Å nei, for himmel rein og klår!
Å sæle meg, no er det vår!

..og det er der her hos oss med i dag! Ein flott dag med sol som varmar!