Jeg har boka "Haugtussa" av Arne Garborg med flotte illustreringer av Håkon Bleken.
Her er et dikt fra denne flotte boka.

Vinter-storm

Å lat det bure, å lat det det braka;
lat huset riste og tufti skaka!
Lat brotne allting som brotne kann!
Der døyver tankane litegrand.

Um stormen tok både hus og hytte,-
der var eit bil då eg mindre sytte.
Um jordi gav seg i djupe grunn,-
då fekk eg gløyme ei liti stund.

Um sky datt ned som på himlen flakkar.
um havet braut yvi alle bakkar,
ja um all verdi seg søkkte ned,-
so var det slutt og so vart det fred.

Garborgs Haugtussa! Rogaland Teater har sett opp dette i vinter, og diktverket fekk renessanse hos meg etter eg såg det der. Fantastisk forteljing om mørke krefter, mørkt sinn og om kjærleiken. Og vakker poesi!

"Ho er mager og myrk og mjaa med brune og reine Drag og Augo djupe og graa' og stilslegt, drøymande Lag. Det er som det halvt um halvt laag ein Svevn yvi heile ho; i Rørsle, Tale og alt ho hev denne døyvde Ro."

Etter å ha lest en del faglitteratur i fjor høst har jeg akkurat nå en litt "lettere" periode. Godt å la hodet hvile litt. Har lest noen krimbøker, innimellom litt "alvor"; nå leser jeg Mors bok av Margaret Skjelbred. Diktlesning skjer etter "behov" og Haugtussa ligger på vent til den rette stemningen.

Variasjon er vel det mest betegnende for min lesning, - men krim har lett for å overta når hodet er fullt opp av andre ting.

Jeg leser ofte litt variert, og forskjellig til forskjellige tider på døgnet. Om morgenen leser jeg gjerne dikt eller noe naturfilosofisk, der jeg sitter på verandaen og skuer ut over mitt himmerike. I år skal jeg nok lese en bit videre av "Herrarna i skogen" av Kerstin Ekman, og noen Hans Børli-dikt blir det alltid. Dessuten ligger "Haugtussa" der og venter på meg;)

Av skjønnlitteratur skal jeg nå i den uken jeg skal oppover, fortsette med "Norwegian Wood", som jeg liker veldig godt, og så tar jeg med "Hotellet på hjørnet av bitter og søt" (kr. 69!), - jeg har snappet opp mange pene ord om den her inne.

Dessuten må jeg ha noe lesestoff som jeg kan lære noe av og bli litt klokere av. I år skal jeg ha med meg "Ti tanker om tiden" (som jeg så noen her inne leste), samt "Uendelighetens historie", som jeg akkurat plukket med meg på biblioteket, i tilfelle de ti tankene er for prosaiske og hverdagslige;) Litt mer faktaorientert kunnskap er det i Torgrim Titlestads lille bok om Harald Hårfagre, - og da tror jeg at jeg får fylt en uke, jeg må jo ha litt tid til turer og fiske og felling av trær også;) Dessuten står det mange gode gamle krimbøker og lokker i hyllene der oppe:-)

Her er tirsdags e-dikt:

Veslemøy ved Rokken

D'er Haust. Det ruskar ute
med Regn og kalde Vind.
Smaafuglen flyr mot Rute
og vilde gjerne inn.
Men under Omnen god,
der ligg paa Sekkje-Pute
han gamle Mons i ro.
Der ligg han trygg og drøymer
og blinkar stilt og smaatt
og alt i Verdi gløymer
og hev det varmt og godt.
Og segjer ingin Ting,
men liksom inn seg gøymer
med Rova sveipt i kring.
Som Silke-Nøste fine
han ligg i mjuke Skinn
med Svevn i kvar den Mine
og alle Kløar inn.
Og glyrer likesæl
med kloke Augo sine
og murrar smaatt og mèl.

Skal vìta kvar du vankar
i blide Draumar no?
Kann hende dine Tankar
seg svæver lint til Ro
i gamall Minne-Krins,
som stilt i Hop seg sankar
fraa den tid du var Prins?
Venaste Prins i Verdi
du gjekk ! i Skogen grøn
med Gullhaar yvi Herdi
og ung og keik og kjøn
og tenkte paa den Møy
som gjekk og henta Bæri
so vide under Øy.
Daa kom den Trollheks blide
med Sving og Sveiv og Svins
fraa Trolleheimen vide
og saag den vene Prins.
Men skræmd han fraa ho skvatt.
Daa las ho Trollbøn stride
og gjorde han til Katt.
Sidan so vidt han Flakkar
igjennom Skog og Skar,
langt yvi Berg og Bakkar,
og kjem til okkons Gard.
Her kan i ro han døy.
Her vil han kvile, Stakkar,
og tenkje paa den Møy.
Aa hu! det ruskar ute
med Regnvind sur og graa;
Smaafuglen flyg mot Rute
og liksom bankar paa.
Men under Omnen god du Mons paa Sekkje-Pute
skal drøyme lognt i Ro.

Forfatter: Arne Garborg
Utgitt: Fra Haugtussa første gang utgitt i 1895.

Å, må det være bare tre? Nei, jeg ser det er flere enn meg som ikke klarer å begrense seg :) Mange nevnt, flere glemt!

Sigrid Undset (det meste), Alf Prøysen (alle de fantastiske stubbene), Anne-Cath Vestly (de eldste), Amalie Skram (i enkeltporsjoner), Anne Karin Elstad (de eldste), Margit Sandemo (de begeistrende bitene), Knut Hauge (de letteste), André Bjerke (i det hele tatt), Inger Hagerup (uten grenser), Arne Garborg (Haugtussa), Arthur Arntzen (uten like), Cora Sandel (så langt jeg har lest), Richard Hermann (med fryd)

Så glad jeg ble nå! Fikk anledning til å tenke på dem jeg liker best. Fin tråd :)

Dette lyt da vere Garborg? Haugtussa? Men han skreiv vel kjøken?

Klenodium,då kan ein sei! Kjekt med gamle bøker, sjølv om det ikkje er like lett å lese dei. Elles må eg berre bekjenne at det meste av Garborg eg har lese har vore i skulesammenheng, med unntak av Haugtussa som eg les i rett som det er :-)

Anna-Stava fra Vredens barn av Sara Lidman;
Veslemøy fra Haugtussa av Arne Garborg.

Mannfolk: Forbausende frisk i både språk og fortellemåte for en Garborg-ignorant som tidligere bare har lest Haugtussa og Fred. Om historien ellers kan det være både det ene og det andre å si, - den seksuelle dobbeltmoralen fikk faktisk ikke bare ett, men mange ulike ansikter her. Og den har jo i ettertid vist seg å være utrolig seiglivet.

Andre del av boka, skuespillet Uforsonlige var også lesverdig - et tydelig bevis på at det ikke bare er i dag politikken blir avgjort ved at "noen har snakket sammen".