...det løp en streng fra nakken og ned i skuldrene og ut i armene, ned langs ryggmargen og gjennom hoftene og videre ned i beina, og denne strengen ble strammet til av en meknikk som holdt overkoroppen og hodet oppe, som trakk beina ut på gulvet og løftet armene opp over hodet, og idet vi sto oppreiste på gulvet og strakte armene i været, husket vi, med ett, hvem vi var og hvor vi skulle: vi skulle på jobben.
Makabert spennede og umulig å legge fra seg. Som krim gir jeg den en femmer! Ble lest ut på to (alt for sene) kvelder.
Og hva var det egentlig man sparte til når man sparte på kreftene?
I remember an old Serbian saying: We pretend to work, you pretend to pay us.
En kjempe ble trøtt, og han satte seg tungt på en mygg ifra krattet. Og myggen sa matt: "Du bulket min hatt, så den får du jammen erstatte!"
...helt på knærne for denne morfinistiske tomheten.