Bokelskere.no

Denne boken måtte jeg lese den fordi det er en IMPAC prisvinner og de snakket så varmt om den på radioen, også er det internasjonale bibliotek som nominert bøker til IMPAC prisen.

Juan Gabriel Vásquez bok lyden av ting som faller er en utrolig fin bok. Den blir bare bedre og bedre og dypere og dypere. NRK sier: Fly som faller, flodhester på flukt og fortellingen om narkotikaens forbannelse. Dette er ingredienser i den colombianske romanen som vant den ettertraktede IMPAC-prisen i fjor. Jo, ja. Det er fly som faller og det er så absolutt en bok om narkotikatrafikk, men det er så mye mer. Jeg håper ingen lar seg avskrekke av dette med narkotikahandel for denne boken er ingen mafiabok. Denne boken handler om vanlige mennesker og hvordan livet tar uventede hendelser og de valgene som deretter tas.

Antonio Yammarra er fortellerstemmen i denne romanen som i hovedsak fortelles i jeg form. Han har en god jobb, han har en flott kone og en baby på vei. Familien bor i Bogota, Colombias hovedstad. Antonio blir kjent med Ricardo Laverde på den lokale puben og det skal vise seg å bli et vendepunkt i livet hans. Ricardo blir skutt og drept på åpen gate og Antonio blir skadet. Antonio jobber seg tilbake i sitt eget liv, kone og barn. En nydelig liten datter han elsker så høyt så høyt.

Jeg liker måten Vásquez forteller på, det blir lyrisk malt frem nydelig bilder og vi som lesere får et innblikk i hvordan det er å leve i Colombia. Etterhvert som det blir klart for Antonio at han må nøste opp de løse trådene rundt Ricardos liv får vi også følge med tilbake til 70-tallet og hvordan narkotikatrafikken blomstret. Vi får innblikk i to kjærlighetshistorier og det er i de nære, personlige interaksjonene jeg syntes Vásquez stråler sterkest.

Ja. Boken har en viss dybde i at det bringer Colombias narkotikatrafikk opp i lyset, korrupte systemer og hvordan dette har påvirket så mange mennesker i landet. Men det er ikke derfor jeg fortsetter å lese denne. Den behagelige fortellerstilen og det at jeg genuint blir interessert i Antonio, hans kone og datter. Jeg blir også interessert i hva som skjedde med Ricardo, men mest av alt hvordan det går med den lille Yammarra familien og Antonios oppgjør med sine demoner.

Les den hvis du liker nære fortellinger, godt språk og nye kulturer.

(Jeg har fått vite at den norske versjonen inneholder en del trykkfeil, og anbefaler den engelske versjonen på det varmeste.)

Siden den tredje boken (Maddaddam) har kommet ut måtte jeg kaste meg rundt å lese denne, og det angrer jeg ikke på. Atwood skriver godt og maler et troverdig bilde av en mulig fremtid.

I boken følger vi Snømann som vi skjønner befinner seg i vår verden, etter den store katastrofen har inntruffet, den som tar liv av menneskeheten. Snømann lever ensom som menneske, men sammen med Crakere som er menneskelignende skapninger. Disse er fremstilt, splicet som det herter. Når boken begynner følger vi Snømann sin interaksjon med Crakene og alle hans tankeflash til tiden før katastrofen, tiden med Oryx og Crake.

For hvem var Crake, skaperen av Crakene og hvorfor lagde han dem? Hvorfor er ikke Crake der for å ta vare på dem? Snømann/Jimmys liv rulles opp og gjennom hans erindringer får vi som lesere vite hva som har skjedd med Crake, med verden og med Oryx. Vi får ta del i Jimmys sorg for menneske han har mistet, ensomheten han føler og skrekken over å leve i en ny og forandret verden.

Jeg likte boken veldig godt og gleder meg til å lese oppfølgeren Flommens år. Atwoods skarpe kritikk av vårt bruk og kast samfunn, vår vilje til å leke med kloining og genmanipulering tas til nye høyder. I boken finnes det mange sammenblandinger av dyrearter som blant annet en vandrende kyllingklubb uten hode som kun trenger uker før den kan slaktes å spises. Verden Atwood maler viser liten nåde og større klasseskiller enn vår verden, men den er ikke for utrolig. Dessverre er den ikke for grusom, kynisk og egoistisk til at jeg kan tro den. Det er det som gjør boken så grøssende god, uten å være grøsser.

Jeg har lest den på engelsk så det er mulig noen av begrepene jeg bruker ikke er like som den norske versjonen.Men i følge anmeldelser skal oversettelse være god.

Les den hvis du liker god fortellerkunst og alternative fremtidige verdener.

Jeg er en av de som elsker Sookies univers, det på papiret, og ikke vil at det skal ta slutt. Med Midnight seiern tar forfatteren oss tilbake ditt. Inbyggerne i Midnight er hovedpersonene i boken. Vi møter perifere personer fra Sookie serien, og vi møter de samme, pluss noen nye, overnaturlige vesner. Boken forteller om innbyggerne i byen ved å veksle mellom hvem som følges. Og i denne byen florerer det av hemligheter... Les de hvis du likte bøkene om Sookie. Detter er bok nr. to i serien.